Lavt stoffskifte, hypotyreose, er en hormonsykdom der skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormoner. Fordi stoffskiftehormonene påvirker alle kroppens celler kan lavt stoffskifte føre til symptomer fra mange organsystemer. Tretthet, forstoppelse, vektøkning, lavere toleranse for kulde, nedstemthet og depresjon er noen av de vanligste tegnene.

Lavt stoffskifte – symptomer, årsak og behandling

Lavt stoffskifte, hypotyreose, er en hormonsykdom der skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormoner. Fordi stoffskiftehormonene påvirker alle kroppens celler kan lavt stoffskifte føre til symptomer fra mange organsystemer. Tretthet, forstoppelse, vektøkning, lavere toleranse for kulde, nedstemthet og depresjon er noen av de vanligste tegnene.

Fekal kalprotektin – en markør for tarmbetennelse

Fekal kalprotektin er en god markør for tarmbetennelse og benyttes hovedsakelig benyttes for å skille mellom inflammatoriske tarmsykdommer og funksjonelle tarmlidelser, som irritabel tarmsyndrom.

Irritabel tarmsyndrom (IBS) – symptomer, årsak og behandling

Irritabel tarmsyndrom, IBS, er en kronisk og tilbakevendende forstyrrelse i tarmens funksjon som rammer omtrent 10-15 prosent av befolkningen. Forkortelsen IBS står for irritable bowel syndrome. Vanlige symptomer er magesmerter, oppblåsthet og endret avføringsmønster med diare og/eller forstoppelse. 

Medisiner mot overvekt – like bra som kirurgi?

Behandling med medisiner mot overvekt er revolusjonert de siste årene og nye medisiner som er under utprøving viser i studier like god effekt som kirurgi.

Overvekt og fedme – hva er årsaken og hvordan lykkes med vekttap?

Overvekt og fedme er et økende helseproblem i befolkningen og hver 5. nordmann har fedme. Med økende grad av overvekt øker risikoen for en rekke sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager, psykiske plager og visse former for kreft.

Appetittreguleringen – hva styrer sult- og metthetsfølelsen?

Hvor mye og hvor ofte vi spiser avgjøres av mange ulike faktorer. I tillegg til et kompleks samspill mellom hormoner og nervesignaler, spiller psykologiske og sosiale faktorer samt ytre stimuli inn ved appetittreguleringen. Det er hjernen som har det overordnede ansvaret for reguleringen av kroppens energiomsetning, appetitt og vekt.

I Norge har alle gravide rett til gratis oppfølging hos jordmor og fastlege, og det anbefales at man avtaler første svangerskapskontroll så tidlig som mulig.

Svangerskapskontroll og blodprøver – hva anbefales?

I Norge har alle gravide rett til gratis oppfølging hos jordmor og fastlege, og det anbefales at man avtaler første svangerskapskontroll så tidlig som mulig. I følge helsenorge.no bør man få timeavtale innen en uke fra man tar kontakt med lege eller jordmor, og første svangerskapskontroll bør gjennomføres mellom svangerskapsuke 6 og 12.

Hensikten med den første samtalen tidlig i svangerskapet er å finne ut hvilket behov den gravide har og man ønsker å fange opp unormale tilstander i så tidlig fase at det fortsatt går an å forebygge sykdom eller skade hos fosteret og hos mor.

Metabolsk syndrom øker risikoen for alvorlig sykdom

Metabolsk syndrom er en betegnelse på en samling av forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer. Metabolsk syndrom er ikke en sykdom i seg selv, men en tilstand hvor flere risikofaktorer for sykdom, inkludert hjerte-karsykdom og diabetes, opptrer samtidig. Tilstanden har en klar sammenheng med lite fysisk aktivitet og overvekt, og omtrent 1 av 4 har metabolsk syndrom. 

Triglyserider – hva skjer når nivået blir for høyt?

Triglyserider er fettstoffer som sirkulerer i blodet og som utgjør hoveddelen av fettet i matvarer. Hypertriglyseridemi er en tilstand med høy verdi av triglyserider i blodet og er forbundet med økt risiko for hjerte-karsykdom. Ofte er det en kombinasjon av arvelig disposisjon og flere livsstilsfaktorer som ligger til grunn.

Lipoprotein(a) kan øke risikoen for hjerte-karsykdom

Fettstoffer i blodet transporteres i et kompleks bygd opp av proteiner og fettstoffer, såkalte lipoproteiner. For høyt nivå av lipoprotein(a) gir økt risiko for sykdommer i hjertet og blodårene, uavhengig av om man har andre risikofaktorer eller ikke. 1 av 5 personer har økt risiko for hjerte-karsykdom på grunn av forhøyet verdi av lipoprotein(a) og omtrent 5 prosent av befolkningen har betydelig forhøyede verdier.