Høyt stoffskifte: Når kroppen går på høygir

Høyt stoffskifte er en hormonsykdom som kjennetegnes av symptomer som blant annet hjertebank, nervøsitet, vekttap, tretthet og varmeintoleranse.

Skjoldbruskkjertelen er en hormonproduserende kjertel i halsen som er ansvarlig for å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Disse hormonene regulerer stoffskiftet, et sett med kjemiske reaksjoner som skjer i alle kroppens celler, og som er helt essensielle for at cellene skal opprettholde sine funksjoner. 

Forstyrrelser i produksjonen i skjoldbruskkjertelen kan blant annet påvirke hvordan kroppen omdanner næringsstoffene du får i deg og hvordan avfallsstoffer skilles ut fra kroppen.

Dersom skjoldbruskkjertelen er overaktiv, og produserer for mye av de to hormonene tyroksin og trijodtyronin, medfører dette hormonsykdommen høyt stoffskifte, også kalt hypertyreose.

Fordi stoffskiftet påvirker alle celler i kroppen, kan sykdommen kan føre til en rekke symptomer og helsemessige komplikasjoner. Ubehandlet kan høyt stoffskifte også forårsake eller forverre tilstander som angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og beinskjørhet.

Rammer kvinner oftere enn menn

Selv om høyt stoffskifte ikke er like utbredt som sin motpart – lavt stoffskifte – er det ingen uvanlig sykdom. Det antas om lag tre prosent av Norges befolkning rammes av høyt stoffskifte i løpet av livet.

I likhet med hypotyreose (lavt stoffskifte) rammer hypertyreose langt oftere kvinner enn menn. Ifølge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har 2,5 prosent av kvinner og 0,6 av menn fått stilt diagnosen. 

Sykdommen starter som oftest i alderen 20 til 40 år, men den kan også ramme barn og eldre. I 15% av alle tilfeller rammer personer som er over 60 år.

Vanlige symptomer på høyt stoffskifte

Overproduksjon av de stoffskifteregulerende hormonene i skjoldbruskkjertelen gjør at kroppens celler går på høygir, og mange av symptomene på høyt stoffskifte gjenspeiler dette.

Det er et bredt mangfold av symptomer, men de vanligste er:

• Rask puls eller hjertebank
• Rastløshet, indre uro og eventuelt angst
• Søvnproblemer
• Tretthet og slapphet
• Nervøsitet og irritabilitet
• Vekttap tross økt appetitt
• Urolig mage og diaré
• Svetting og varmeintoleranse
• Tung pust og dårligere kondisjon
• Menstruasjonsforstyrrelser
• Varm og klam hud
• Skjelving og muskelsvakhet
• Struma (forstørret skjoldbruskkjertel)

I tillegg opplever mange øyeproblemer, som smerter og press bak øynene, hevelser rundt øynene, dobbeltsyn, tåreflod, fremstående øyne og et ufrivillig stirrende blikk.

Vanlige årsaker til høyt stoffskifte

Den vanligste årsaken til høyt stoffskifte er den autoimmune sykdommen Graves’ sykdom. I 70 til 80 prosent av tilfeller med høyt stoffskifte blant yngre er Graves’ sykdom den bakenforliggende årsaken.

Hos personer med Graves’ sykdom danner kroppen antistoffer ved navn TRAS. Disse antistoffene etterligner hormonet TSH, som normalt stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere T3- og T4-hormoner. Økt utskillelse av TSH medfører overproduksjon i skjoldbruskkjertelen, noe som igjen fører til et høyt stoffskifte. Antistoffene TRAS er påvist hos 95 prosent av personer med Graves’ sykdom.

Graves’ sykdom er en autoimmun sykdom hvor vi ikke vet årsaken til dannelsen av antistoffer. Sykdommen er i seg selv som oftest mild.

En annen vanlig årsak til høyt stoffskifte er tyreoiditt – en mild form for hypertyreose som kan skyldes en akutt betennelse i skjoldkjertelen. Det finnes flere ulike former for tyreoiditt, deriblant:

• Postpartumtyreoiditt: En tilstand som forekommer etter fødsel hos fem til ti prosent av fødende kvinner. Tilstanden forekommer hyppigst mellom én til fire måneder etter fødsel, og er ofte mild og forbigående..
• Hashimotos tyreoiditt: En betennelse som karakteriseres ved høyt stoffskifte tidlig i sykdomsutvikling, før den etterhvert går over i lavt stoffskifte. Sykdommen vil over tid danne struma.
• Subakutt tyreoiditt (De Quervains tyreoiditt): En virusbetinget form for tyreoiditt som oftest oppstår etter en luftveisinfeksjon. Tilstanden gjør at det raskt oppstår symptomer på høyt stoffskifte, men disse går vanligvis tilbake i løpet av noen måneder.

Andre forhold som kan forårsake høyt stoffskifte er overdrevet inntak av jod og enkelte medikamenter. Hos eldre kan høyt stoffskifte skyldes at deler av skjoldbruskkjertelen mister sin følsomhet for TSH, og går over til egen produksjon av tyroksin i hormonaktive knuter.

Bekreft høyt stoffskifte ved hjelp av en blodprøve

Ved symptomer på, eller mistanke om, høyt stoffskifte kan dette bekreftes ved hjelp av en blodprøve.

Blodprøven måler mengden TSH og fritt T4 i blodet, og forhøyet verdi av fritt T4 og lav verdi av TSH bekrefter diagnosen.

I tillegg til dette måles nivåene av de to antistoffene TRAS og anti-TPO. Dersom man oppdager TRAS i blodet har du antageligvis høyt stoffskifte som følge av Graves’ sykdom. Funn av anti-TPO kan bety at sykdommen skyldes en form for tyreoiditt, men dette antistoffet forekommer også hos halvparten av pasientene med Graves’ sykdom og hos 10-15 prosent blant friske personer.

De fleste blir friske etter behandling

Hvordan høyt stoffskifte forløper varierer fra person til person. Noen kan bli friske av seg selv, men for de fleste vil sykdommen utvikle seg videre uten behandling. 

Sykdommen behandles med en av tre ulike metoder: medikamenter, radioaktiv bestråling  eller kirurgi. Valg av behandlingsmetode varierer avhengig av faktorer som alder, skjoldbruskkjertelens størrelse og din generelle helsetilstand.

Den foretrukne behandlingsmetoden, da særlig blant yngre, er medikamenter. De to andre behandlingsformene medfører i de fleste tilfeller permanent skade på skjoldbruskkjertelen, og livsvarig lavt stoffskifte.

De fleste vil bli friske etter behandling, men det er ikke uvanlig med tilbakefall. Dette gjelder særlig ved behandling i form av tabletter. Uavhengig av behandlingsform opplever mange varig lavt stoffskifte, som må behandles med tyroksintabletter livet ut.

Hvis tilstanden ikke behandles, kan hypertyreose forårsake eller forverre tilstander som angina pectoris, hjerteflimmer, hjerteinfarkt, hjertesvikt og beinskjørhet.