Triglyserider – hva skjer når nivået blir for høyt?

Triglyserider er fettstoffer som sirkulerer i blodet og som utgjør hoveddelen av fettet i matvarer. Hypertriglyseridemi er en tilstand med høy verdi av triglyserider i blodet og er forbundet med økt risiko for hjerte-karsykdom. Ofte er det en kombinasjon av arvelig disposisjon og flere livsstilsfaktorer som ligger til grunn.

Det er fire hovedklasser av fettstoffer i blodet; kolesterol, triglyserider, fosfolipider og frie fettsyrer. Hypertriglyseridemi opptrer som regel sammen med andre lipidforstyrrelser. Dersom nivået av både triglyserid og kolesterol er høyt kalles tilstanden hyperlipidemi. Kombinasjonen av hypertriglyseridemi og lavt HDL-kolesterol («det snille kolesterolet») omtales som dyslipidemi.

Mistanke om tilstanden bør vekkes ved familiær forekomst av høye triglyseridnivåer, overvekt, hjerte-karsykdom, diabetes og hos personer med usunn livsstil med fettrik kost eller høyt alkoholforbruk.

Triglyserider må fraktes av lipoproteiner i blodet

Triglyserider i blodet fungerer som lager og transportform for fettsyrer. Disse er bygd opp av glyserol og tre fettsyrer. De tre fettsyrene er oftest forskjellige typer fettsyrer, som mettet, enumettet eller flerumettet fettsyre.

Fettstoffer er ikke løselige i vann og må derfor kobles til proteiner når det skal transporteres i blodet. Dette komplekset av fettstoffer og protein kalles for lipoprotein.

Triglyserider er bygd opp av glycerol og tre fettsyrer og disse bygges inn lipoproteiner for transport.

Triglyserider i kosten tas opp i tarmen og transporteres som lipoproteinet kylomikron til kroppens celler. Etter avlevering av triglycerider til cellene blir triglyceridene omgjort til frie fettsyrer og glycerol.

Frie fettsyrer kan brukes som energi i muskelvevet under muskelarbeid eller lagres i fettvev. Fettvev er kroppens viktigste energilager. Fettsyrene brukes også til å lage ulike kolesteroler. 

Lipoproteinet VLDL produseres i leveren og har som hovedoppgave å frakte overskuddsfett bort fra leveren til muskulatur og fettvev. Dette overskuddsfettet kan komme fra kostholdet (kortere fettsyrer kan fraktes rett til leveren uten å måtte fraktes med kylomikroner), fra nedbrytingen av kylomikronrestene eller fra egenproduksjon av fett som følge av høyt inntak av karbohydrater som overskrider kapasiteten for lagring og bruk. Høyt karbohydratinntak fører til høy fettdannelse i leveren.

Triglyserider fraktes i blodet av lipoproteinene kylomikron og VLDL og frigis til spesielt muskel- og fettvev.

Kylomikroner og VLDL vil minke i størrelse etterhvert som triglyseridene forbrukes og disse restpartiklene vil normalt tas opp av leveren. Ved høye nivåer av triglyserider blir ikke alt tatt opp av leveren og restpartiklene vil da sirkulere lenger i blodet.

Dette kan avleires i blodåreveggen og føre til gradvis innsnevring av blodåren og dårlig blodgjennomstrømning til kroppens organer slik som hjernen og hjertet. Dermed øker risikoen for hjerte-karsykdommer, som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Høye nivåer av triglyserider kan føre til avleiring i blodåreveggen og dårlig gjennomstrømning til kroppens organer.

Hva er årsaken til hypertriglyseridemi?

Både livsstilsrelaterte faktorer, arvelig disposisjon og annen sykdom kan før til hypertriglyseridemi. Usunt kosthold med høyt inntak av mettet fett og sukker og lite fysisk aktivitet er viktige årsaker til at triglyseridnivået blir høyt. Tilstander som kan føre til hypertriglyseridemi kan være:

  • Fedme
  • Insulinresistens
  • Diabetes
  • Høyt alkoholforbruk
  • Lavt stoffskifte
  • Spiseforstyrrelser
  • Nyre- og leversykdom
  • Enkelte medikamenter som isotretinoin, p-piller, steroidhormoner, betablokkere, diuretika og psykofarmaka
  • Graviditet kan føre til betydelig hypertriglyseridemi hos disponerte individer.

Et høyt triglyseridnivå kan være delvis arvelig betinget, for eksempel ved familiær kombinert hyperlipidemi. Oftest dreier det seg om mindre endringer i flere forskjellige gener. I sjeldne tilfeller skyldes tilstanden forandringer i ett enkelt gen, som fører til dårlig opptak av kylomikron-restpartiklene fra blodet eller svikt av viktige enzymer som omsetter triglyseridene i kroppen.

Ved betydelig høye nivåer av triglyserider kan det oppstå fettkuler i hud og senere, såkalte xanthomer og xanthelasmer.

Hvilke symptomer kan oppstå ved hypertriglyseridemi?

Høye nivåer av fettstoffer gir vanligvis ingen symptomer og kan bare diagnostiseres ved hjelp av blodprøver. Ved betydelig forhøyede verdier kan man imidlertid få

  • små gulorange til brune fettkuler i hud og sener, eksempelvis på albuer, knær og hælsener – såkalte eruptive xanthomer
  • gulhvite fettavleringer på øyelokkene (xanthelasmer)
  • øyesykdom hvor netthinnens blodårer viser kremhvit til lakserød misfarging (lipemia retinalis)

Ved triglyseridnivå over 10 mmol/L kan tilstanden utløse akutt betennelse i bukspyttkjertelen med sterke smerter i øvre del av magen som kan stråle ut i ryggen.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles når det måles for høyt nivå av triglyserider i blodet. Det er ingen internasjonal enighet om hva som er grensen for forhøyede triglyserider, men verdier over 1,7 mmol/L gir sannsynligvis økt risiko for hjerte-karsykdom. I retningslinjene fra Helsedirektoratet oppgis følgende verdier for voksne (gjelder for fastende prøver ):

mmol/L
Referanseområdet*0,45-2,60
Normaltunder 1,7
Moderat forhøyet nivå1,7-10
Betydelig forhøyet nivåover 10
*Referanseområdet for et prøvesvar er satt til det tallintervallet som 95% av friske personene har og er ikke alltid det samme som den verdien som er antatt helsefremmende for befolkningen.
Høye nivåer av fettstoffer gir vanligvis ingen symptomer og kan bare diagnostiseres ved hjelp av blodprøver

Det er en omvendt sammenheng mellom nivåene av triglyserider og HDL. Jo høyere triglyseridene er, jo lavere er HDL og omvendt. Høyt nivå av triglyserider og lavt HDL-nivå gir økt risiko for hjerte-karsykdom, og er viktige kjennetegn for familiær kombinert hyperlipidemi og metabolsk syndrom.

Triglyserider øker gradvis med alderen hos menn inntil omkring 50-årsalderen, deretter avtar de noe. Hos kvinner fortsetter triglyseridene å øke med alderen.

Dersom det påvises høye nivåer av triglycerider ved blodprøver er det viktig å måle mengden av de ulike typene kolesterol (totalkolesterol, HDL-kolesterol og LDL-kolesterol) og blodsukker for å kartlegge andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom som hyperlipidemi og diabetes. Det er også viktig å utrede om det er annen sykdom som er hovedårsaken til høye triglyseridnivåer.

Hva kan du gjøre for å senke nivået av triglyserider i blodet?

Behandlingsmålet er å redusere triglyseridnivået og andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom. Kostholds- og livsstilsendringer er den viktigste behandlingen ved høyt nivå av triglyserider. Dette kan innebære

  • kosthold med redusert inntak av mettet fett og sukker
  • økt fysisk aktivitet (moderat fysisk aktivitet anbefales i minimum 150-300 minutter/uke)
  • vektreduksjon ved overvekt
  • røykeslutt
  • reduksjon i alkoholinntaket hvis det er høyt
  • eventuell medikamentell behandling og optimalisering av LDL-kolesterol, diabetes og høyt blodtrykk 

Det er beregnet at 5-10 prosent reduksjon av kroppsvekten kan redusere triglyserider med 20 prosent. Reduksjon av tilført sukker og fruktsukker (fruktose) og en økning av umettede fettsyrer kan ytterligere redusere triglyseridene med 20 prosent. 

Kostholds- og livsstilsendringer er den viktigste behandlingen ved høyt nivå av triglyserider.

Fettnedsettende medisiner kan benyttes i tillegg til livsstilstiltak

Isolert forhøyet nivå av triglyserider er bare unntaksvis indikasjon for behandling med legemidler. Det er total risikoen for hjerte-karsykdom som er avgjørende. Det vil si at jo flere av faktorene høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, arvelig disposisjon, røyking, overvekt og lite mosjon som foreligger, jo viktigere er det å behandle for å unngå utvikling av hjerte-karsykdom.

Dersom man ikke kommer til målet med livsstilsendring kan behandling med fettnedsettende medisiner være aktuelt. 

Personer som har økt totalrisiko for hjerte-karsykdom og triglyseridnivå over 2,3 mmol/L anbefales behandling med statiner. Statiner er en kolesterolsenkende medisin som også senker triglyseridnivået. Hos personer med økt risiko for hjerte-karsykdom er målet at triglyseridnivået blir lavere enn 1,7 mmol/L.

Personer som ikke har andre risikofaktorer, men har triglyseridverdier over 3 mmol/L bør sannsynligvis behandles med statiner. 

Omega-3-fettsyrer kan gis i kombinasjon med statiner hvis man ikke oppnår behandlingsmål ved bruk av statiner. Ved alvorlig hypertriglyseridemi gis Omega-3 i høye doser som legemiddel.

Fibrater er medisiner som ikke er registrert i Norge som lege må søke om å få på såkalt registreringsfritak. Ved høyt utgangsnivå kan man oppnå reduksjon på over 60 prosent i triglyseridnivå. Statiner og fibrater kan kombineres ved alvorlige hyperlipidemier dersom man har høy risiko for hjerte-karsykdom.

Fettnedsettende medisiner kan være aktuelt ved høyt nivå av triglycerider hvor man ikke kommer i mål med livsstilsendringer.
TiltakAntatt reduksjon av triglyseridnivå
5-10% reduksjon av kroppsvekten 20 %
Reduksjon av sukker/fruktsukker og økt umettede fettsyrer20 %
Statiner10-30 %
Omega-3-fettsyrer15-60 %
Fibrater60%

Statiner og omega-3-fettsyrer vil i tillegg til å senke triglyseridnivået også redusere LDL-kolesterolnivået. LDL påvirkes i mindre grad av fibrater.

Dersom annen sykdom er hovedårsaken til høye triglyseridnivåer er det viktig å behandle disse optimalt og redusere alle andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom

Relaterte artikler:

Lipoprotein – helt nødvendig for transport av fettstoffer

Lipoprotein(a) kan øke risikoen for hjerte-karsykdom

Kolesterol: Helt nødvendig for kroppen – men kun i moderate mengder