Tretthet og slitenhet: En guide til årsaker og anbefalte tester

Føler du deg konstant sliten, uansett hvor mye du hviler? Vi opplever alle å være trøtte og slitne i perioder, ofte som følge av stress, søvnmangel eller en hektisk livsstil. Men hva skjer når trettheten ikke gir seg, selv etter hvile og livsstilsendringer? Vedvarende eller uforklarlig tretthet kan påvirke livskvaliteten betraktelig, og årsakene kan være sammensatte og komplekse. Selv om livsstilsfaktorer og psykiske utfordringer ofte spiller en rolle, er det viktig å utelukke fysisk sykdom når trettheten ikke gir seg.

Hva er egentlig tretthet?

Tretthet er kroppens naturlige signal om behov for hvile, enten som følge av fysisk eller mental anstrengelse, eller på grunn av søvnmangel. Det beskrives gjerne som mangel på energi, mental utmattelse og redusert fysisk utholdenhet.

Trøtthet kan variere fra mild til ekstrem, og grensen mellom normal og sykelig tretthet er ikke alltid tydelig. Forskjellen ligger ofte i varigheten, intensiteten og hvordan det påvirker dagliglivet.

Normal tretthet er forbigående, bedres etter hvile og er ofte knyttet til en spesifikk årsak, som stress eller dårlig søvn. Sykelig tretthet kan derimot vedvare over tid, blir ikke bedre med hvile og gjør det vanskelig å gjennomføre daglige aktiviteter. Dette kan være et tegn på en underliggende medisinsk tilstand.

Opptil 1 av 4 som oppsøker lege for tretthet har en fysisk sykdom

Tretthet er et uspesifikt symptom som kan ha mange ulike årsaker. Selv om livsstilsfaktorer og psykiske lidelser er de vanligste årsakene, er det viktig å utelukke fysisk sykdom ved vedvarende tretthet. Nesten alle sykdommer kan føre til at man føler seg trøtt og utmattet. I denne artikkelen ser vi på noen av de vanligste medisinske tilstandene som være føre til tretthet.

Jernmangel og lav blodprosent

Lav blodprosent, også kalt anemi, er en av de vanligste årsakene til tretthet. Anemi oppstår når kroppen har for lite hemoglobin, som er et protein i de røde blodcellene som transporterer oksygen til kroppens celler. Når hemoglobinnivået er lavt reduseres kroppens oksygentilførselen, noe som fører til utmattelse, svakhet og tretthet. Jern er en essensiell byggestein i produksjonen av hemoglobin, og jernmangel er den vanligste årsaken til lav blodprosent i Norge. Anemi kan imidlertid også skyldes andre faktorer, som mangel på folat og vitamin B12, kroniske betennelsessykdommer⁠, revmatiske sykdommer⁠ samt  lever- og nyresykdommer⁠. 

Vitaminmangler

Vitaminmangel er en vanlig årsak til tretthet, spesielt mangel på vitamin B12 og folat. Disse vitaminene er avgjørende for produksjon av røde blodceller, og lave nivåer kan føre til lav blodprosent og utmattelse. I tillegg er både vitamin B12 og folat viktige for energiproduksjonen i cellene og nervefunksjonen, og lave nivåer kan forårsake tretthet selv om blodprosenten er normal. Vitamin D spiller en viktig rolle i ulike prosesser som påvirker energinivået, immunforsvaret og generell helse. Mangel på vitamin D kan føre til tretthet, muskelsvakhet og nedstemthet. 

Lavt stoffskifte

Lavt stoffskifte, hypotyreose, er en tilstand der skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormoner. Disse hormonene styrer stoffskiftet, som er et sett med kjemiske reaksjoner som skjer i alle kroppens celler, og er avgørende for at celler og organer skal fungere normalt. Stoffskiftehormonene påvirker hvordan kroppen produserer og bruker energi – de fungerer som drivstoff for kroppens celler. Når nivåene av disse hormonene er for lave, vil kroppens funksjoner gå langsommere og «kroppen går på sparebluss», noe som ofte fører til tretthet og utmattelse.

Diabetes og insulinresistens

Diabetes er en kronisk tilstand som påvirker kroppens evne til å regulere blodsukkernivået (glukose). Kroppens celler er avhengige av glukose for å kunne utføre sine oppgaver, men cellene trenger hjelp fra hormonet insulin til å ta opp glukose fra blodet og bruke det som energi. Etter et måltid stiger blodsukkernivået og insulin sørger for at blodsukkeret transporteres fra blodet og inn i cellene. Når kroppen ikke produserer nok insulin eller cellene ikke responderer effektivt på insulinet, kan dette føre til ustabile blodsukkernivåer – enten for høye eller for lave. Ustabilt blodsukker kan føre til tretthet siden kroppens celler ikke får tilstrekkelig energi. Personer med diabetes kan også utvikle komplikasjoner som nyresykdom eller nerveskader, noe som ytterligere kan bidra til tretthet.

Hjertesykdom

Hjertesykdommer som hjertesvikt eller koronarsykdom kan redusere hjertets evne til å pumpe blod effektivt. Når hjertet ikke fungere optimalt reduseres blodstrømmen til kroppens organer, noe som fører til at cellene ikke får tilstrekkelig oksygen og næringsstoffer til å produsere energi. Det fører ofte til symptomer som tretthet og redusert fysisk kapasitet. I tillegg kan redusert hjertefunksjon føre til at kroppen ikke klarer å fjerne avfallsstoffer på en effektiv måte, noe som ytterligere bidrar til utmattelse.

Lungesykdommer

Lungesykdommer som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma kan føre til redusert oksygenopptak, noe som øker kroppens energiforbruket ved pusting fordi den må jobbe hardere for å kompensere for oksygenmangelen. Oksygen er avgjørende for at cellene skal produsere energi i form av adenosintrifosfat (ATP), som er kroppens primære energikilde og driver alle kroppens funksjoner, fra muskelbevegelser til cellevekst og vedlikehold. Når oksygentilførselen ikke er tilstrekkelig fungere ikke cellene optimalt, noe som svekker energiproduksjonen. I tillegg er oksygen nødvendig for å fjerne avfallsstoffer som karbondioksid, støtte immunsystemet og bidra til vevsreparasjon. Mangel på oksygen fører dermed til både fysisk og mental utmattelse

Kronisk nyresykdom

Nyrene spiller en avgjørende rolle i å fjerne avfallsstoffer fra blodet. Etter at kroppens celler har forbrukt næringsstoffer dannes det kjemiske avfallsstoffer som transporteres til nyrene via blodet, hvor de filtreres og skilles ut gjennom urinen. Ved redusert nyrefunksjonen kan disse avfallsstoffer hope seg opp i blodet og nå skadelige nivåer, noe som kan føre til tretthet. I tillegg er nyrene viktige for å regulere kroppens væske- og saltbalanse, blodtrykk, produksjon av røde blodceller og aktivering av vitamin D. Når nyrene svikter, forstyrres disse prosessene, noe som ytterligere kan bidra til tretthet og utmattelse.

Søvnapné

Søvnapné er en søvnforstyrrelse der pusten gjentatte ganger stopper opp under søvn, noe som reduserer oksygentilførsel til kroppens organer og forstyrrer søvnkvaliteten. Vanlige symptomer er tretthet på dagtid, høylydt snorking og konsentrasjonsvansker. Det finnes to hovedtyper av søvnapné . Obstruktiv søvnapné (OSA) er den vanligste formen og oppstår når luftveiene delvis eller helt blokkeres under søvn på grunn av avslapping av musklene i halsen, noe som hindrer normal luftstrøm. Sentral søvnapné er sjeldnere og oppstår når hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som kontrollerer pusten.  En søvnundersøkelse (polysomnografi) kan bekrefte diagnosen.

Infeksjoner

Når kroppen utsettes for skadelige mikroorganismer som virus, bakterier eller sopp, aktiveres immunsystemet for å bekjempe infeksjonen. Denne prosessen krever mye energi, da kroppen må produsere og mobilisere immunceller. Immunresponsen og den økte energiomsetningen under en infeksjon er ofte hovedårsaken til tretthet. Sykdomsfølelsen skapes dermed av immunapparatet, ikke av selve mikroorganismen. Selv etter at de akutte symptomene har avtatt, kan trettheten vedvare mens kroppen restituerer seg. Ved noen infeksjoner, som kyssesyke eller borreliainfeksjon, kan det ta uker eller måneder før man føler seg helt frisk.

Autoimmune sykdommer

Normalt beskytter immunsystemet kroppen mot infeksjoner og skadelige stoffer. Ved autoimmune sykdommer feiltolker immunsystemet kroppens egne celler som fremmede og angriper friskt vev, celler eller organer. Dette fører til kronisk betennelse og vevsskade. Det finnes mange typer autoimmune sykdommer som kan ramme ulike deler av kroppen, inkludert diabetes type 1, cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom, revmatoid artritt og Hashimotos tyreoiditt. Symptomene varierer avhengig av hvilke organer som er berørt, men tretthet er et svært vanlig symptom. Den konstante betennelsen holder kroppen i en «kampmodus,» som krever mye energi og ofte fører til vedvarende tretthet.

Kreft

Kreftceller vokser raskt og forbruker mye energi, samtidig som immunsystemet konstant forsøker å bekjempe dem. Det økte energibehovet kan føre til tretthet og utmattelse. Mange kreftformer fører også til kronisk betennelse, som frigjør signalstoffer (cytokiner) som påvirker hjernens signaler om energi og tretthet. I tillegg kan kreft føre til lav blodprosent, noe som svekker oksygentransporten til kroppens vev og ytterligere forverrer trettheten. Tretthet er ofte mer uttalt i senere stadier av kreft, men kan i noen tilfeller være et tidlig symptom, spesielt ved krefttyper som påvirker blodproduksjonen, som leukemi eller lymfom.

Når bør du oppsøke lege og hvilke blodprøver bør tas ved tretthet?

Selv om tretthet er et vanlig symptom ved mange ufarlige tilstander, bør uforklarlig tretthet som varer mer enn 2 til 3 uker uten at tiltak som hvile, mindre stress og sunn kost hjelper, vurderes av lege. Dette er spesielt viktig hvis trettheten oppstår sammen med symptomer som vekttap, feber, nattlige svettetokter, uvanlige smerter eller blødninger. I slike tilfeller kan det være nødvendig med undersøkelser for å utelukke underliggende sykdommer.

Vanligste blodprøver for å avdekke fysiske årsaker til tretthet:

• Blodstatus med differensialtelling: Denne prøven gir en detaljert oversikt over røde blodceller, hvite blodceller og blodplater, samt undergrupper av hvite blodceller. Den brukes til utredning av en rekke tilstander, som lav blodprosent, infeksjoner, inflammatoriske tilstander, benmargssykdommer og enkelte typer blodkreft.

• Jernstatus: Blodprøven ferritin er et mål på kroppens jernlagre og lavt ferritinnivå kan indikere jernmangel. Serumjern, total jernbindingskapasitit (TIBC) og transferrin kan også være nyttige for å evaluere kroppens jernstatusen. Høyt ferritinnivå kan være et tegn på betennelse, siden ferritin er et akuttfaseprotein som stiger ved betennelse.

• Blodsukker (glukose) og HbA1c:  Blodsukker måler mengden glukose i blodet på et gitt tidspunkt. HbA1c (langtidssukker) viser hvilket nivå blodsukkeret i gjennomsnitt har ligget på de siste 6-12 ukene. Høyt nivå av HbA1c er diagnostisk for diabetes eller prediabetes. Lavt blodsukker kan forårsake plutselig utmattelse.

• Stoffskiftehormoner: Måling av TSH (tyreoideastimulerende hormon) og fT4 (fritt tyroksin) brukes ofte for å utrede tretthet da både høyt (hypertyreose) og lavt (hypotyreose) stoffskifte kan være en underliggende årsak til vedvarende tretthet og utmattelse.

• Vitaminer: Nivåene av vitamin B12, folat (vitamin B9) og D-vitamin måles for å avdekke mangler som kan bidra til tretthet.

• Mineraler: Forstyrrelser i mineralnivåer, som natrium, kalium, kalsium, magnesium og fosfat, kan påvirke kroppens evne til å produsere energi og opprettholde normal funksjon, og føre til tretthet og muskelsvakhet.

• CRP (C-reaktivt protein): CRP er et protein som produseres i leveren og stiger ved akutt betennelse eller infeksjon. Forhøyet CRP kan tyde på akutt eller kronisk betennelse, som ved infeksjoner eller autoimmune sykdommer.

• Nyre- og leverfunksjon:  Nyre- og leversykdommer kan føre til vedvarende tretthet. Prøver som kreatinin, eGFR, ALAT, ASAT og bilirubin kan gi verdifull informasjon om nyrenes og leverens funksjon.

Videre undersøkelser kan være aktuelt ved mistanke om underliggende sykdommer

Behovet for videre utredning avhenger av sykehistorie, legeundersøkelse og blodprøvesvar. Andre relevante tester kan inkludere cøliakiprøver, blodprøver for autoimmune sykdommer som ANA, revmatoid faktor og anti-CCP, samt tester for Epstein-Barr-virus, cytomegalovirus, hepatitt, borrelia og HIV. Ved mistanke om søvnapné kan en søvnundersøkelse (polysomnografi) være nødvendig. Hvis anemi eller mage-tarmsymptomer er til stede, kan dtesting for blod i avføring værer aktuelt. Ved mistanke om hjertesykdom kan et EKG, som registrerer hjertets elektriske aktivitet, være en viktig del av utredningen

Hva kan forklare tretthet når prøvene er normale?

Når blodprøver og andre undersøkelser ikke påviser noen underliggende fysisk sykdom som årsak til trettheten, er det viktig å se nærmere på livsstilsfaktorer. Søvnmangel eller dårlig søvnkvalitet er blant de vanligste årsakene til vedvarende tretthet. I tillegg kan usunt kosthold, for lite fysisk aktivitet eller overdrevent inntak av koffein eller alkohol bidra til vedvarende utmattelse. Overbelastning og for mye fysisk aktivitet over lengre tid kan også resultere i tretthet.

Dehydrering er en ofte oversett årsak til utmattelse, da tilstrekkelig væskeinntak er avgjørende for kroppens energiproduksjon og funksjon. Enkelte medisiner, som allergimedisiner, blodtrykksmedisiner og antidepressiva, kan ha tretthet som en bivirkning. I tillegg kan livsbelastninger, høyt arbeidspress og kronisk stress kan også tappe kroppen for energi.

Får å få et helhetlig bilde er det viktig å kartlegge søvnmønstre, fysisk aktivitetsnivå, kosthold og væskebalanse. Livsstilsendringer som å prioritere søvn, innføre regelmessig mosjon, redusere stress og sikre et balansert kosthold kan ofte gi en betydelig forbedring av energinivået. Selv om det kan føles motstridende å trene når man er sliten, kan regelmessig mosjon faktisk øke energinivåene over tid. 

Kombinasjon av livsstilsendringer og behandling kan bedre tretthet

Tretthet er et vanlig, men komplekst symptom som kan ha mange ulike årsaker – både fysiske, psykiske og livsstilsrelaterte. Vedvarende tretthet kan påvirke både dagliglivet og livskvaliteten betydelig, og det er derfor viktig å utelukke eventuelle underliggende medisinsk tilstander som mulige årsaker.

Når blodprøver og undersøkelser ikke avdekker noen fysisk sykdom, bør fokus rettes mot livsstilsfaktorer som søvnvaner, fysisk aktivitet, kosthold og stressnivå. Selv i tilfeller hvor en medisinsk tilstand er påvist, kan livsstilsendringer som å prioritere søvn, mosjon og et balansert kosthold bidra til å øke energinivået. Selv små justeringer kan ha stor innvirkning på kroppens restitusjon og energinivå.

Behandlingen bør derfor rette seg både mot den underliggende medisinske tilstanden og nødvendige livsstilsendringer for å optimalisere både energinivået og den generelle livskvaliteten. Ved å kombinere medisinsk behandling med tilpassede livsstilstiltak kan man oppnå de beste resultatene for personer som sliter med vedvarende tretthet og utmattelse.