Jernmangel – dette bør du vite om jern og lav blodprosent

Jernmangel er den vanligste ernæringsmangelen og den viktigste årsaken til lav blodprosent i Norge.

Omtrent 1 av 5 norske kvinner i fertil alder har jernmangel og 3% har lav blodprosent (anemi) på grunn av jernmangel. Hos norske barn er det påvist jernmangelanemi hos 10% av ettåringer og jernmangel ble påvist hos 5-30% av norske ungdommer i alderen 13-15 år.

Jern er et livsviktig næringsstoff som kroppen ikke kan lage selv og vi må derfor få i oss dette mineralet gjennom kosten. Kroppen vår trenger jern for å lage hemoglobin. 

Hemoglobin er et protein i de røde blodcellene og det er jernet i hemoglobin som binder til seg og frakte oksygen i blodet fra lungene til alle kroppens celler. Kroppen trenger altså jern for å forsyne cellene i kroppen med oksygen. Jern er også viktig for immunforsvaret, energiomsetningen og normal kognitiv funksjon.

Jernmangel oppstår når kroppens jernbehov overstiger jernopptaket fra kosten. Normale voksne har ca 3-4 g jern i kroppen. 60-70 prosent av dette finnes i hemoglobinet i de røde blodcellene. Resten finnes lagret i lever, milt og beinmarg og ved for lite inntak av jern i kosten forsyner dette lageret blodet med jern. Ved lite jerninntak over tid vil kroppens jernlagre tømmes og det oppstår jernmangel.

Når jernlagrene er tomme vil det ikke kunne lages nok hemoglobin og du får for lave mengder hemoglobin i blodet. Dette kalles anemi eller lav blodprosent. Ved lav blodprosent vil antall røde blodceller falle og kroppens tilgang til oksygen blir redusert.

Hemoglobin er et protein i de røde blodcellene og det er jernet i hemoglobin som binder til seg og frakte oksygen til alle kroppens celler. Ved tomme jernlagre vil det dannes for lite hemoglobin og antall røde blodceller synker.

Hvilke matvarer er gode kilder til jern? 

Hvis man har et variert og sunt kosthold, vil man normalt dekke behovet for jerninntak. Vanlig norsk kost inneholder 5-15 mg jern daglig. 

Kjøtt er vår beste kilde til jern, hvis man sammenligner mengde jern i matvarer per 100 gram vare. Øvrige matvarer som inneholder jern er grovt brød, kornvarer, egg, grønne bladgrønnsaker, bønner, og innmat som leverpostei.

Matvarer som gir ca 2,5 mg jern:
 120 gr grovt brød (ca 3 skiver)
 50 gr havregryn
 40 gr leverpostei (ca til 3 skiver brød)
 120 gr storfe, ytrefilet
 250 gr pølse
 40 gr lever
 25 gr blodpudding
 150 gr grønnkål
 800 gr hodekål
 750 gr jordbær

Jerninnholdet i matvarer kan du sjekke på matvaretabellen som er utgitt av Mattilsynet. 

I tillegg til at kjøtt er en god jernkilde i seg selv, bidrar den også indirekte til mer jern ved at den øker opptaket av jern fra andre jernholdige matvarer. Fisk og kylling har den samme egenskapen, den såkalte «kjøttfaktoren».

Hvor mye jern trenger jeg daglig?

Behovet varierer ut ifra alder og kjønn. Anbefalt daglig jerninntak: 

  • For jenter (før menstruasjon) og gutter i alderen 10-13 år: 9 mg 
  • For jenter i alderen 10-13 år som har fått menstruasjon: 19 mg
  • For jenter i alderen 14-17 år: 18 mg
  • For kvinner over 18 år og inntil overgangsalderen: 19 mg
  • For gutter i alderen 14-17 år: 12 mg
  • For menn og kvinner etter overgangsalderen: 9 mg

Jern er veldig viktig for barn i vekst. Et barn i vekst har bortimot samme behov for jern som en voksen mann, men spiser mindre og har betydelig større risiko for å få jernmangel enn voksne.

Jernbehovet øker under svangerskapet og det anbefales kontroll av jernlagrene tidlig i svangerskapet for å sjekke om jerntilskudd er nødvendig.

Hvordan tas jern opp i kroppen?

Jern fra maten du spiser tas hovedsaklig opp av slimhinnen i øvre del av tynntarm (jejunum) og transporteres over i blodet. Magesyre er nødvendig for omdanning av jernet i kosten til en form som lett absorberes av tynntarmen. I blodet binder jern seg til et transportprotein som frakter jernet til alle kroppens celler.

Kun 5-10% av jernet i maten vi spiser blir tatt opp i tarmen. Hvis man får i seg mer jern i kosten enn det kroppen har behov for, vil jernopptaket i tarmen settes ned. Ved underskudd på jern kan opptaket økes tre til fem ganger.

Jern i matvarer finnes hovedsakelig i to former, hemjern (2-verdig) som finnes i animalske råvarer og ikke-hemjern (3-verdig) som finnes i planter, fullkorn og melkeprodukter .

Hemjern tas lettest opp fra tarmen, utnyttes raskere og påvirkes ikke av andre matvarer. Ikke-hemjern utgjør imidlertid hovedtyngden av det jernet som blir tatt opp i tarmen. Opptaket av ikke-hem-jern krever normal funksjon av magesyren i magesekken og varierer med andre matvarer som stimulerer eller hemmer opptaket. 

Kroppen taper hele tiden jern. Jern tapes ved blodtap og ved tap av blodceller etterhvert som de byttes ut. Menn og ikke-menstruerende kvinner taper normalt 1 mg jern per døgn. Kvinner kan tape ytterligere 10 mg jern per menstruasjonssyklus, men dette tapet kan bli betydelig høyere avhengig av hvor kraftige menstruasjonsblødningene er.

Hva er årsaken til jernmangel?

Jernmangel oppstår når kroppens jernbehov overstiger jernopptaket fra kosten. Vanlige årsaker til jernmangel er for lite inntak av jern i kostholdet, tap av blod som eksempelvis sterke menstruasjonsblødninger og småblødninger fra mage-tarmkanalen eller sykdommer som medfører redusert opptak av jern.

Grupper med høy forekomst av jernmangel:

  • barn 1-5 år gamle
  • menstruerende kvinner
  • gravide og ammende
  • kobberspiralbrukere
  • blodgivere
  • veganere/vegetarianere
  • bruk av medisiner som øker blødningstendensen, som NSAID, acetylsalisylsyre, warfarin
  • bruk av medisiner som er syrenøytraliserende eller reduserer magesyren
  • pasienter med cøliaki, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, Helicobacter pylori infeksjon 
  • etter operasjoner i magesekk og/eller tynntarm 

Tarmtilstander som kan føre til jernmangel via blodtap kan blant annet være magesår, hemoroider og kreftsykdommer.

Jernmangel er et symptom på underliggende sykdom inntil det motsatt er bevist og det er viktig å finne ut årsaken slik at den kan behandles hvis mulig. 

Hvilke symptomer kan jernmangel gi?

I tidlig fase kan det være lite symptomer og mange med jernmangel uten lav blodprosent opplever ingen symptomer. Siden jern er nødvendig for oksygentransport til alle kroppens celler og vev, kan jernmangel gi en rekke symptomer fra forskjellige organer.

Symptomer på jernmangel uten lav blodprosent kan være

  • Nedsatt oppmerksomhet
  • Nedsatt konsentrasjonsevne
  • Slapphet
  • Hårtap
  • Brennende følelse i tungen, rød og glatt tunge
  • Såre munnviker
  • Sprøe negler som kan begynne å bøye seg oppover i kantene (skjenegler)

De vanligste symptomene på lav blodprosent er:

  • tretthet og mangel på energi
  • blekhet
  • svimmelhet
  • nedsatt fysisk yteevne
  • hjertebank
  • rask puls
  • tungpusthet
  • brystsmerter ved anstrengelse
  • hodepine
  • øresus eller bankende puls i øret
  • rastløse bein
  • hyppige infeksjoner
  • lyst til å spise ting som ikke er mat, som for eksempel leire, jord eller is (kalles pica-syndrom)

Jernmangelanemi kan påvirke syn og hørsel og er svakt assosiert med redusert kognitiv utvikling hos barn. For barn kan uoppdaget jernmangel kan veksten reduseres.

Jernmangel gir økt risiko for infeksjoner og ved uttalt lav blodprosent kan det oppstå komplikasjoner som rammer hjerte og lunger, som for eksempel hjertesvikt og i verste fall død.

Dersom du opplever tegn på lav blodprosent, som at du er unormalt slapp og trett, er blek i huden eller blir raskt tungpustet når du anstrenger deg, bør du kontakte lege.

Sliten og trøtt? Bestill en blodprøve og sjekk om du lider av jernmangel!

Hvordan påvises jernmangel?

Jernmangel påvises ved en blodprøve. Det er vanlig å måle hemoglobin, ferritin, CRP og andre jernmarkører.

Blodprøven ferritin den viktigste analysen ved utredning av jernmangel og den første blodprøven som vil vise fallende verdi ved jernmangel.  Ferritin er et protein inne i kroppens celler som binder jern og fungerer som et lagringsprotein for jern. Verdien av ferritin gjenspeiler kroppens jernlagre, og lav verdi av ferritin viser at lagrene har mindre jern enn normalt.

Diagnosen jernmangel stilles når ferritin er under 30 ug/l, og man antar at jernlagrene er tomme når ferritin er under 10 ug/l.

Ferritin øker ved infeksjoner, så dersom man har en kronisk betennelsestilstand med forhøyet CRP kan det foreligge jernmangel hvis ferritinivåene er mellom 30-200. Måling av CRP er derfor viktig ved tolkning av ferritinnivåer mellom 30 og 200 μg/L. 

Transferrin er hovedtransportproteinet for jern i blodet og konsentrasjonen øker når kroppen trenger mer jern, og er normal eller synker ved kronisk sykdom. Denne verdien brukes til å skille mellom jernmangelanemi og anemi ved kronisk sykdom.

Transferrinmetningen er et mål for hvor stor andel av transferrinets jernbindingskapasitet som er utnyttet til å binde jern. Transferrinmetning <16 % er definert som grenseverdi for nedsatt jernopptak og jernmangel.

Måling av jern alene gir lite informasjon da det er store variasjoner i verdien fra person til person og det er en betydelig dag-til-dag variasjon og døgnvarasjon hos en og samme person. Jernverdien må derfor alltid tolkes i sammenheng med transferrin og transferringmetning. Ved jernmangel påvises lavt jernnivå, høyt transferrinnivå og lav transferrinmetning. 

MCV er en blodprøve som måler størrelsen på de røde blodlegemene og blir lav først et godt stykke ut i forløpet av tilstanden. Den reduserte størrelsen betyr at de røde blodcellene er mindre effektive enn normalt.

Den mest nøyaktige metoden for å stille diagnosen jernmangel er ved mikroskopi av beinmargsutstryk, men dette anbefales ikke rutinemessig. 

Hvordan påvises lav blodprosent?

Ved vedvarende jernmangel vil det til slutt bli redusert antall røde blodceller i blodet og verdien av hemoglobin faller.

I henhold til Verdens Helseorganisasjon (WHO) har du lav blodprosent når hemoglobinverdiene er lavere enn:

  • 13,0 g/dL hos menn eldre enn 15 år og kvinner etter overgangsalderen
  • 12,0 g/dL hos kvinner i fertil alder over 15 år og barn 12-14 år
  • 11,5 g/dL hos barn i alderen 5 til 11 år
  • 1,0 g/dL hos gravide kvinner og barn under 5 år

Hvis årsaken til jernmangelen ikke er åpenbar, som for eksempel dårlig kosthold eller sterke menstruasjonsblødninger, vil legen utrede videre for å finne ut hvorfor du har jernmangel. 

Menn over 50 år og kvinner etter overgangsalderen med jernmangel bør utredes for sykdom i mage-tarmkanalen. Avføringsprøver er som regel nødvendige for å undersøke om det er skjult blod i avføringen som kan forekomme ved små blødninger i mage-tarmkanalen, og legen vil vurdere om det er grunn til å henvise til videre undersøkelser med endoskopi.

Kvinner som har sterke menstruasjonsblødninger og jernmangel over tid, bør henvises til gynekolog for å finne ut om det er en årsak til at blødningene er så kraftige. Alle kvinner med blødninger etter overgangsalderen bør undersøkes av gynekolog.

Det er viktig å finne ut årsaken til anemien slik at den kan behandles hvis mulig. 

Hvordan behandles jernmangel og jernmangelanemi?

Har man allerede utviklet jernmangel er det ofte ikke nok med mat alene for å korrigere mangeltilstanden og jerntilskudd anbefales. Kroppen vil da stimuleres til å produsere hemoglobin og flere røde blodceller.

Behandlingsmålet er å øke ferritin til ca 50 µg/dL og normalisere blodprosenten. Hos menstruerende kvinner må man ofte akseptere lavere ferritinverdi enn 50 µg/dL.

Hos gravide anbefales det å forebygge jernmangel og jernmangelanemi ved serumferritin < 70 µg/l. Jernmangel i løpet av de første seks månedene av svangerskapet er forbundet med økt risiko for lav fødselsvekt hos barnet og for tidlig fødsel.

Hvilke jerntilskudd anbefales?

  • Kosttilskudd med jern brukes hovedsakelig for å forebygge jernmangel, men inneholder ikke nok jern til behandling av allerede oppstått jernmangel. 
  • Reseptfrie legemidler inneholder mellom 65-100 mg hemjern. 100 mg hemjern er oftest tilstrekkelig døgndose. Høyere doser, opptil 200 mg daglig, gir raskere bedring, men kan gi mer bivirkninger. Man klarer ikke å påskynde hemoglobindannelsen ytterligere ved å øke jerndosen utover dette.
  • Reseptpliktige legemidler inneholder ikke-hemjern og gis intravenøst eller som injeksjon på sykehus. Dette brukes kun unntaksvis ved dårlig respons på tablett- eller miksturbehandling, intoleranse mot jern eller ved veldig lav blodprosent. Jerninjeksjoner kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner.

Det anbefales som hovedregel at jerntabletter tas på tom mage eller mellom to hovedmåltider. Årsaken er at mange matvarer kan hemme jernopptaket, som for eksempel kaffe, te, vin, kalsium, fosfat, oksalat, kli, fiber og enkelte medisiner (som syrenøytraliserende medisiner og enkelte antibiotika). 

C-vitamin hjelper kroppen med å omdanne jern slik at det suges opp lettere i tarmen. Hvis man drikke ett glass med appelsinjuice eller tar C-vitamintilskudd (25-100 mg) ) sammen med jernholdige matvarer vil ma få økt opptak av jernet.

Vær oppmerksom på at noen medisiner kan få redusert effekt hvis de tas sammen med jerntilskudd, og bør tas 2-4 timer før eller etter jernpreparater. Dette gjelder kalsium, syrenøytraliserende medisiner, enkelte antibiotika (tetrasykliner, kinoloner) og legemidler mot lavt stoffskifte, bisfosfonater, levodopa med flere.

Ved adekvat jernbehandling ved anemi kan en økning i hemoglobin på 1 g/dL forventes i løpet av 2-3 uker. Det kan ta opptil 4 måneder før kroppens jernlager er tilbake til normalverdier etter at hemoglobinnivået er normalisert. For å fylle opp kroppens jernlagre, anbefales det å ta jerntabletter i ytterligere tre til seks måneder.

Er det vanlig å få bivirkninger av jerntabletter?

Bivirkninger av jerntabletter kan være kvalme, magesmerter, diare og forstoppelse, men disse plagene avtar ofte etter en tid. Avføringen kan bli svart. 

Ved plagsomme bivirkninger kan man forsøke 

  • å starte med lav dose først og øke etterhvert
  • fordele dosen på flere tidspunkter i løpet av dagen
  • ta tablettene sammen med mat
  • bruk depotpreparat (jernet frisettes litt etter litt) eller Niferex (jernet er pakket inn i kapsler som ikke løser seg i magesekken) 
  • prøv en annen type jerntablett eller en jernmikstur
  • ta jerntabletter annen hver dag 
  • ved forstoppelse kan avføringsmidler og adekvat væskeinntak forsøkes

Kan jeg få for mye jern?

Når jernmangelen er korrigert reduseres opptaket av jern i tarmen og fortsatt behandling har liten effekt. Inntak av for mye jern over lengre tid kan være skadelig for blant annet lever, nyrer og hjerne. Langvarig selvmedisinering med jerntilskudd må unngås og du bør alltid tar kontakt med lege før du starter med jerntilskudd. Jern finnes i så små mengder i kostholdet at skadelige jernmengder ikke kan hope seg opp på grunn av for stort inntak gjennom maten. 

Hemokromatose er en genetisk sykdom som gjør at kroppen tar opp ekstra mye jern og jernet vil hope seg opp i flere av kroppens organer. Dette kan gi så høye jernverdier at det gjør skade i kroppen.

Slik forebygger du jernmangel

Ha et variert kosthold som er rikt på jern som rødt kjøtt, grovt brød, kornvarer, egg, grønne bladgrønnsaker (spinat, grønnkål, hodekål), bønner, linser og innmat som leverpostei. 

Du kan selv påvirke opptaket av jern fra maten, spesielt ikke-hemjern. Hem-jern som finnes i animalske matvarer påvirkes i liten grad av kostsammensetningen.

Drikk et glass appelsinjuice eller ta C-vitamintilskudd ved inntak av jernholdig mat. Opptaket av jern fra kosten bedres ved samtidig inntak av vitamin C (25-100 mg). Det er usikkert hvorvidt vitamin C øker opptak av jerntilskudd som tas utenom måltid.

Kjøtt og fisk øker også opptaket av ikke-hemjern fra andre jernholdige matvarer.

Unngå kaffe, te, melk, vin, kalsium, fosfat, oksalat, kli og fiber ved samtidig inntak av jernholdige matvarer da dette reduserer jernopptaket.

Ikke ta legemidler som hemmer opptaket av jern samtidig med jernholdig mat.

Vil du vite om du har tilstrekkelig med jern og hemoglobin i blodet? Bestill en blodprøve i dag!