Symptomer på leddgikt - 1 - Blodsjekk

Hvordan kjenner du igjen tidlige symptomer på leddgikt?

Dersom du har leddgikt kan en tidlig diagnose begrense skadene sykdommen medfører, men det kan være utfordrende å identifisere symptomer på leddgikt tidlig i sykdomsforløpet.

Hvordan får du påvist en sykdom som vanligvis utvikler seg over lengre tid, og som ofte har vage symptomer – som er ulike fra person til person – tidlig i sykdomsforløpet? 

Revmatoid artritt, bedre kjent som leddgikt, er en sykdom som kan være vanskelig å påvise. For opptil 75 prosent av alle som rammes, kan sykdommen utvikle seg over flere måneder, eller år, med ulike plager før en diagnose stilles. Disse plagene kan variere i intensitet, og kan komme og gå periodevis. 

I tillegg kan tidlige symptomer på leddgikt også foreligge ved en rekke andre sykdommer – som for eksempel artrose, andre revmatiske sykdommer, dårlig blodsirkulasjon eller infeksjoner. 

Tidlig i sykdomsforløpet opplever mange kun vage symptomer som nedsatt appetitt, tretthet, mild feber, vekttap og influensalignende plager. Karakteristiske symptomer som stivhet og smerter i leddene inntreffer i mange tilfeller noe senere.

Hos enkelte, omlag 10-15 prosent, starter riktignok sykdommen med akutte symptomer, som smerter og hevelser i leddene, feber, utslett og en generell sykdomsfølelse. Hos 15-20 prosent utvikles disse symptomene subakutt, i løpet av bare noen dager eller uker.

Hva er leddgikt?

Revmatoid artritt (RA) er en kronisk og autoimmun betennelsessykdom som angriper leddene i kroppen. Dersom sykdommen ikke behandles vil den etterhvert bryte ned ledd, leddbrusk og beinvev. og kan over tid føre til at leddene blir deformerte og skjevstilte. Tall fra USA viser at 35 prosent med diagnosen er uføre etter ti år.

Leddgikt kan gi både nedsatt livskvalitet og redusert livslengde. I alvorlige tilfeller medfører sykdommen også forandringer utenfor leddene. Den kan blant annet angripe nerver, gi lav blodprosent og føre til betennelser i blodkar i øynene. I tillegg kan leddgikt akselerere utviklingen av åreforkalkning, og det er en økt forekomst av hjerte- og karsykdom blant personer som er rammet. Selv om leddgikt er en kronisk tilstand, opplever mange at sykdommen kan bli mindre aggressiv over tid og at plagene minsker noe.

Leddgikt kan ramme personer i alle aldre, men debuterer hyppigst i alderen 45 til 60 år. Ifølge Norsk Revmatikerforbund har om lag 0,5 til én prosent av befolkningen i Norge leddgikt, og kvinner rammes oftere enn menn. Også barn under 16 år kan få leddgikt, og dette kalles juvenil revmatoid artritt.

Man regner at ca. 50 prosent av risikoen for å utvikle leddgikt er knyttet til genetiske faktorer. Den viktigste ikke-genetiske faktoren for å utvikle sykdommen er røyking.

Opplever du symptomer på leddgikt? Bestill en blodprøve og få verdifulle svar!

Symptomer på leddgikt - 2 - Blodsjekk

Karakteristiske symptomer på leddgikt

Som nevnt kan symptomer på leddgikt være vage og uklare tidlig i sykdomsforløpet, men etterhvert dukker de mer karakteriske tegnene og plagene opp.

Det vanligste symptomet på revmatoid artritt er morgenstivhet – en stivhet i leddene fra du våkner om morgenen, som varer i minst en time og som avtar utover formiddagen når du begynner å bevege på deg. Denne stivheten kan også oppleves etter at du har sittet eller ligget stille i kortere tid.

Andre typiske sykdommer på leddgikt er lokal varme, hevelser, smerter, stivhet og tap av bevegelighet i leddene, da særlig i små ledd som tær og fingre. Vanligvis angriper betennelsen de innerste fingerleddene. De ytre fingerleddene sjelden blir betente. Over tid kan også større ledd, som håndledd, albueledd, ankelledd og kneledd rammes.

Ett karakterisk kjennetegn som skiller leddgikt fra andre revmatiske sykdommer er at betennelsen vanligvis opptrer i de samme leddene i høyre og venstre halvdel av kroppen. Dersom du opplever at høyre hånd er varm og smertefull, vil ofte det samme gjelde den venstre hånden.

Hos om lag 20 prosent av pasienter med leddgikt dannes det små knuter uten huden, kalt revmatiske noduli. Revmatiske knuter forårsakes av betennelser i små blodkar. De kan vokse til de er på størrelse med en ert og forekommer overalt på kroppen (men oftest rundt albuene). Disse knutene er som regel smertefrie, men kan i enkelte tilfeller bli såre.

Symptomer på leddgikt - 3 - Blodsjekk

Hvordan stilles diagnosen?

Fordi symptomer på leddgikt også kan knyttes til flere andre revmatiske eller autoimmune sykdommer er det flere kriterier som er avgjørende for å stille diagnosen. I hovedsak dreier disse faktorene seg om leddforandringer, varighet på symptomene og resultater fra blodprøver.

Sannsynligheten for å få diagnosen leddgikt er høyere jo flere små ledd som er betente. Videre må plagene og betennelsene ha vart i over seks uker. Ulike ledd i kroppen undersøkes systematisk, og det gjøres også undersøkelser av hjerte, lunger og øyne.

Blodprøver er viktige for diagnosen. Ved blodprøver måles CRP, blodsenkning (SR) og blodprosent. I tillegg måles forekomsten av to antistoffer i blodet – revmatoid faktor (RF) og anti-cyklisk citrullinert peptid (anti-CCP).

Revmatoid faktor (RF) er et antistoff mot immunglobuliner som kan påvises i blodet hos 70-80% av pasienter med leddgikt. RF kan imidlertid også finnes ved flere andre sykdommer, og er tilstede hos 5% av den friske befolkningen. En positiv prøve er med andre ord ikke ensbetydende med at en har leddgikt. 

Antistoffer mot proteinet CCP (anti-CCP) slår ikke ut hos dem som ikke har leddgikt, så den er bedre til å utelukke de som ikke har leddgikt.

Utover dette foretas også røntgenundersøkelser, urinundersøkelser, undersøkelser av leddvæske og potensielt vevsprøver for å stille diagnosen.

Plages du av smerter og stivhet i leddene? Finn ut om du kan ha leddgikt ved hjelp av en blodprøve!