Cøliaki - årsaken til mage-tarmproblemene dine?

Skyldes mage-tarmproblemene dine cøliaki?

Oppblåsthet, løs avføring, magesmerter, slapphet og vektnedgang – dette er noen av de vanligste symptomene ved den kroniske, autoimmune sykdommen cøliaki. Men hvordan kan du vite om du er rammet av cøliaki, om plagene skyldes en annen inflammatorisk sykdom eller om du kun er sensitiv for gluten?

Cøliaki er en autoimmun, kronisk inflammatorisk tarmsykdom som gjør deg overfølsom for glutenholdige matvarer. Gluten er et protein som finnes i hyppig brukte kornslag som hvete, rug, bygg og spelt, og derfor finnes i et bredt utvalg bakst, pasta og frokostblandinger, samt som sporstoff i matvarer som supper, sauser og godteri. 

Når personer med cøliaki får i seg gluten gjennom kosten oppfatter kroppen proteinet som et “fremmed” stoff, og reagerer med å starte en betennelsesreaksjon i tarmslimhinnen for å bekjempe glutenpartiklene. Det dannes antistoffer mot gluten.

Denne betennelsen angriper og skader tarmtottene i tynntarmen, og forårsaker dermed slimhinneforandringer som kan medføre en rekke ulike plager, blant annet magesmerter og løs avføring. Tarmen og tarmtottene skades med andre ord av kroppens eget immunforsvar.

Tarmtottene er viktige for kroppens evne til å ta til seg næring, og disse forstyrrelsene fører ofte til at personer med cøliaki utvikler malabsorpsjon, som gjør seg til kjenne i form av et eller flere typiske symptomer.

Cøliaki angriper og skader tarmtottene i tynntarmen

Hva er de vanligste symptomene ved cøliaki?

Cøliaki arter seg på ulike måter fra person til person, men i de fleste tilfeller vil sykdommen føre til mage-tarmproblemer og mangelsykdommer. Mange har riktignok kun milde symptomer, og i minst ett av fem tilfeller arter sykdommen seg atypisk uten mage-tarmsymptomer.

Vanlige symptomer på cøliaki inkluderer:

  • Diaré eller løs, hyppig og illeluktende avføring
  • Oppblåst mage og unormalt mye luft
  • Kronisk forstoppelse
  • Magesmerter
  • Vekttap
  • Tretthet og slapphet (som følge av mangel på jern, vitaminer og andre viktige næringsstoffer)
  • Beinskjørhet (som følge av kalsiummangel)


Manglende vektøkning, dårlig høydetilvekst eller forsinket pubertet kan være et symptom på cøliaki hos barn og ungdom.

Har du symptomer på cøliaki? Bestill en blodprøve, så planlegger vi veien videre!


Rammer 1-2% av Norges befolkning

Cøliaki forekommer i hele verden, men hyppigheten varierer i ulike folkegrupper og ser ut til å være vanligere i Nord-Europa. Sykdommen kan forekomme i alle aldre og kan debutere allerede i barneårene, etter tidlig eksponering for gluten. Diagnosen stilles likevel oftest blant personer i alderen 30-50 år. 

Økt oppmerksomhet, bedre diagnostikk og en sannsynlig økning i antall faktiske tilfeller har ført til at antallet nye diagnoser som stilles har økt betraktelig de seneste årene.

Vi vet ikke med sikkerhet hvor mange det er i Norge som lider av cøliaki. Man antar imidlertid at én av 100 i den norske befolkning har tarmsykdommen, men at under halvparten av de som rammes får stilt diagnosen. Ifølge Norsk Cøliakiforening antas det at om lag 7-8% av befolkningen ikke tåler gluten eller andre stoffer i hvete, men at kun 1-2% har cøliaki.

Fordi cøliaki deler symptomer med en rekke andre tilstander kan det ofte være en utfordrende diagnose å stille.

Løs avføring, magesmerter og slapphet kan også forårsakes av andre inflammatoriske tarmsykdommer, som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. I tillegg kan ulike former for matvareintoleranse, laktoseintoleranse og melkeproteinallergi gi mange av de samme symptomene som cøliaki.

Kornslag som hvete, rug, bygg og spelt inneholder mye gluten

Cøliaki, glutenintoleranse eller “glutenallergi»?

Usikkerheten rundt diagnosen cøliaki forsterkes også av de mange ulike begrepene som brukes om tilstander knyttet til glutenintoleranse. 

Tidligere snakket man gjerne om “glutenallergi”, men dette er ingen reell tilstand. Personer med såkalt “glutenallergi” lider trolig av enten cøliaki, hveteallergi eller den noe kontroversielle diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet.

Den definerende forskjellen på disse tilstandene er betennelse i tynntarmen og skader på tarmtottene. Dette forekommer hos personer med cøliaki, men ikke hos personer med glutensensitivitet eller andre former for glutenintoleranse.

Sammenheng med andre sykdommer

Det ser ut til å være en sammenheng mellom cøliaki og enkelte andre sykdommer. Blant annet ser man at sykdommen forekommer hyppigere hos personer med diabetes type 1, leddgikt, betennelser i skjoldbruskkjertelen og inflammatoriske tarmsykdommer, samt hos personer med kromosomforstyrrelser (f.eks. Downs syndrom).

Om lag én av ti opplever også å få hudsykdommen dermatitis herpetiformis. Denne forekommer som regel som en sterkt kløende eller sviende følelse i huden, typisk i områder som albuer, knær, rumpe, skuldre eller hodebunn.

Motsatt vei har mellom 80-90% av personer med dermatitis herpetiformis også cøliaki.

For å diagnostisere cøliaki tar man ofte en gastroskopi

Hvordan påvises og diagnostiseres cøliaki?

En cøliakidiagnose stilles ved hjelp av en blodprøve som måler nivået av antistoffer mot enzymet transglutaminase i tynntarmen. Hos barn er en antistoffprøve som viser betydelige utslag i forhold til normale nivåer, over 10 ganger øvre referanseverdi, ofte tilstrekkelig for å kunne stille diagnosen. Hos voksne bekreftes diagnosen ved mikroskopi av vevsprøve fra tynntarmslimhinnen.

Cøliaki er påvist å være genetisk betinget og arvelig. En gentest som måler vevstypene HLA-DQ2 eller HLA-DQ8 er positiv hos 99% av alle personer med cøliaki, så en negativ vevsprøve vil derfor nærmest kunne utelukke sykdommen.

Det er imidlertid viktig å påpeke at en gentest som gir positivt svar på disse vevsprøvene ikke er ensbetydende med en diagnose, da de aller fleste som har disse vevstypene likevel ikke har cøliaki. Testen er derfor uegnet som screeningmetode.

Dersom cøliaki ikke kan avkreftes etter gentesten er det vanlig å gjennomføre en gastroskopi. Dette er en undersøkelse som inspiserer slimhinnen i øvre del av tynntarmen. Ved hjelp av gastroskopien kan man se om tarmtottene er avflatet, og det tas  vevsprøver som senere mikroskoperes. På denne måte kan man avkrefte eller påvise cøliaki.

Hvis du har glutenintoleranse uten cøliaki vil ikke blodprøven vise antistoffer mot det aktuelle enzymet. Gastroskopien vil heller ikke vise skader på tarmtottene. Til tross for tydelige symptomer er det derfor vanskelig å påvise glutenintoleranse.

Det er viktig å ikke legge om til glutenfritt kosthold før man har fått stilt en sikker diagnose. Dette fordi prøver vil vise normale resultater dersom gluten fjernes fra kosten. Cøliaki er en livsvarig sykdom som krever permanent omlegging av kosten, og det er derfor viktig å få en sikker diagnose.

Slik behandler og lever man med cøliaki

Det finnes pr. dags dato ingen medisiner som kan kurere cøliaki eller forhindre at tarmtottene blir skadet dersom du spiser gluten. Den eneste behandlingen er derfor et glutenfritt kosthold livet ut. Glutenfri kost bidrar til at tarmtottene gjenoppbygges, og gjør de fleste pasientene symptomfrie.

Den første tiden etter at man legger om til et glutenfritt kosthold er det anbefalt å få i seg tilskudd av viktige næringsstoffer, og da særlig jern, vitamin B12 og folat. Fettløselige vitaminer, spesielt vitamin A og vitamin D, bør også inntas den første tiden. I tillegg bør alle voksne med cøliaki få i seg 1000 mg kalsium daglig, for å minimere risikoen for benskjørhet. Laktoseredusert kost være fordelaktig hos noen cøliakere, derfor anbefales laktosefri kost i ca. tre måneder i oppstarten av behandlingen.

Å legge om kostholdet såpass drastisk kan nok virke som en stor og vanskelig jobb for mange, men heldigvis er det i dag mange gode hjelpemidler man kan benytte seg av. Takket være god utvikling på forskningsfronten finnes det nå store databaser på nettet med oversikt over matvarer som egner seg for deg med cøliaki.

Kan mage-tarmprobleme dine skyldes cøliaki? Bestill en blodprøve og ta første steg mot en diagnose!