Diabetes - 1 - Blodsjekk

8 ofte stilte spørsmål om diabetes

I overkant av en halv million nordmenn er rammet av, eller risikerer å bli rammet av, diabetes. Mens noen har en genetisk disposisjon for å utvikle sykdommen, havner de aller fleste i risikosonen på bakgrunn av kosthold og livsstil.

I løpet av de siste tre tiårene har antall personer med diabetes mellitus, oftest kun omtalt som diabetes, tredoblet seg. De fleste diabetikere har diagnosen diabetes type 2. Risikoen for å utvikle denne typen øker med alderen, og det anslås at om lag 10% av personer over 70 år rammes av sykdommen.

På verdensbasis har om lag 350 millioner voksne diabetes type 2, og hvert år får ca. 7 millioner nye personer stilt diagnosen.

I denne artikkelen gir vi deg svar på åtte av de hyppigst stilte spørsmålene om diabetes.

Hva er diabetes?

Diabetes er ikke èn sykdom, men flere stoffskiftesykdommer som skyldes at kroppen ikke produserer nok av hormonet insulin eller at insulinet virker for dårlig. Insulin er et hormon som er avgjørende for reguleringen av kroppens sukkeromsetning.

Det finnes to hovedtyper: diabetes type 1 og diabetes type 2. 

Begge typer er kroniske sykdommer som kjennetegnes av forhøyede blodsukkerverdier som følge av forstyrrelser i insulinproduksjonen i kroppen, samt forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner, men det er likevel vesentlige forskjeller på de to sykdommene.

Diabetes - 2 - Blodsjekk

Hva er diabetes type 1?

Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som karakteriseres av vedvarende høyt blodsukker, såkalt hyperglykemi, som følge av at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin. Det er en autoimmun sykdom hvor kroppens forsvarssystem feilaktig oppfatter de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som fremmede, og ødelegger dem.

Insulinmangelen vil føre til forstyrrelser i metabolismen av karbohydrat, fett og proteiner.

Mennesker i alle aldre kan utvikle diabetes type 1, men majoriteten får stilt diagnosen før de fyller 20 år.

Hva er diabetes type 2?

Diabetes type 2 er en kronisk og progressiv sykdom som kjennetegnes av forhøyede blodsukkernivåer som følge av at kroppen produserer for lite insulin til å dekke behovet, og varierende grad av insulinresistens. 

Insulinresistens er en tilstand der kroppens celler ikke reagerer som det skal på insulinet som skilles ut. Ved insulinresistens vil bukspyttkjertelen øke utskillelsen av insulin til blodet når blodsukkeret øker, men dette vil ikke normalisere blodsukkeret helt fordi insulinet virker for dårlig. I motsetning til ved type 1, trenger langt ifra alle med type 2 behandling med ekstra insulin.

Type 2 debuterer vanligvis etter fylte 40 år, men kan også forekomme i yngre alder.

Bukspyttkjertel - 3 - Blodsjekk

Hvor mange har diabetes i Norge?

Tallene på hvor mange som er rammet av diabetes varierer fra kilde til kilde. Ifølge Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) har om lag 280.000 personer i Norge fått diagnosen.

Av disse er det kun 28.000, eller ca. én tiendedel som har type 1. Om lag 300 nye personer under 15 år diagnostiseres med type 1 hvert år.

TIl sammenligning har ca. 250.000 nordmenn diabetes type 2, og dette tallet øker stadig. Det anslås at 250.000 nye personer risikerer å utvikle tilstanden, som betegnes en livsstilssykdom.

Hvorfor og hvordan får man diabetes?

Årsakene til at man får diabetes type 2 kan være mange, men utviklingen handler i stor grad om livsstil. Denne formen for diabetes er sterkt knyttet til overvekt, lite mosjon og et dårlig kosthold, og forekommer ofte sammen med andre livsstilssykdommer, som høyt blodtrykk, fedme (særlig magefedme) og høye nivåer av fettstoffer (kolesterol) i blodet.

I tillegg ser genetisk arv ut til å spille en viktig rolle. Om lag 40% av alle med type 2 har andre i familien som er rammet av sykdommen.

Vi vet mindre om årsakene til diabetes type 1, men også her ser arv ut til å være en påvirkende faktor. Dersom du har foreldre eller eldre søsken som er rammet er det en 5-10 prosent sannsynlighet for at du også utvikler sykdommen.

Tilstedeværelse av enkelte vevstyper, samt spesifikke proteiner på overflaten til cellene i kroppen, øker risikoen for å utvikle tilstanden. En spesifikk kombinasjon av vevstyper (HLA-DQ2 og DQ8 genotype) øker risikoen for å bli rammet til 12 prosent, sammenlignet med én prosent i normalbefolkningen.

I tillegg kan enkelte ytre faktorer, eksempelvis infeksjon med tarmvirus i barneårene eller under svangerskap, påvirke risikoen.

Har du økt risiko for å utvikle diabetes? Bestill en blodprøve her!

Diabetes - 4 - Blodsjekk

Hvordan forebygge diabetes?

Fordi diabetes type 1 ser ut til å skyldes en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer er det dessverre lite man kan gjøre for å forebygge sykdommen.

Derimot finnes det viktige atferds-, kostholds- og livsstilsendringer du kan gjøre for å forebygge diabetes type 2. Disse går stort sett hånd i hånd med generelle helse- og kostholdsråd:

  • Sørg for å få minimum 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag
  • Stump røyken
  • Begrens inntaket ditt av fett og karbohydrater, og velg råvarer med mye stivelse og fiber fremfor sukker-, salt- og fettrik mat.

Målet med disse livsstilsendringene er å gjenopprette normale blodsukkernivåer. Det anbefales en gjennomsnittlig vektnedgang på 5-10% for overvektige med økt risiko for å utvikle diabetes.

Hva er vanlige symptomer på diabetes?

Type 1:
Diabetes type 1 oppstår gjerne relativt akutt, og utvikler seg ofte over kun noen få dager. Vanlige symptomer er en generelt nedsatt allmenntilstand, økt produksjon av urin, tørste og vektnedgang.

I akuttfasen opplever mange at de hyperventilerer, og at det lukter aceton (lukten av neglelakkfjerner) av pusten. Sistnevnte skyldes at blodet får lavere pH-verdi, og at det etterhvert produserer såkalte ketonlegemer.

I de mest alvorlige tilfellene kan blodsukkernivåene bli så høye at man føler seg omtåket, og i verste fall kan man havne i koma (diabetisk ketoacidose).

Type 2:
Tidlig i sykdomsforløpet er det få symptomer på diabetes type 2. Noen kan føle seg trøtte og slitne, lite opplagte, tiltaksløse eller deprimerte. Et annet symptom er at man lettere pådrar seg soppinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og infeksjoner i huden.

Etter hvert vil de forhøyede blodsukkerverdiene føre til tilsvarende symptomer som for type 1, deriblant økt vannlating, tørste og vektnedgang. Også personer med type 2 kan i verste fall utvikle koma.

Kosthold - 5 - Blodsjekk

Hvordan behandles diabetes?

Behandlingen av og oppfølgingen for personer med diabetes følger i stor grad de samme prinsippene, uavhengig av om man har type 1 eller type 2.

Et sunt kosthold, i tråd med generelle ernæringsråd, er viktig for begge pasientgrupper, men personer med type 2 har som oftest et større fokus på vektreduksjon. Diabetikere bør redusere inntaket av melk, fine bakevarer, poteter og sukker, og erstatte dette med grønnsaker og grove kornprodukter som er rike på kostfiber. Matvarer med vesentlige mengder sukker bør unngås i hverdagskosten.

Det anbefales å mosjonere daglig, minimum 30 minutter om dagen, med moderat intensitet. Aktiviteter med høy intensitet (anaerob trening) kan heve blodsukkernivået, fordi kroppen frigjør mer av sine egne reservelagre med sukker. I tillegg bør alle diabetikere stumpe røyken.

Insulinbehandling er en naturlig del av hverdagen ved diabetes type 1, men det er ikke alle med diabetes type 2 som trenger behandling med ekstra insulin. Ved insulinbehandling er det viktig med rutinemessig egenkontroll. Du bør måle blodsukkeret ditt flere ganger om dagen, blant annet før måltider og før du går til sengs. 

Det anbefales regelmessige kontroller på legekontor eller poliklinikk. Der måles blant annet blodtrykk, vekt og HbA1c, samt at det gjøres en undersøkelse av føttene dine.

For pasienter med type 1 gjøres disse kontrollene vanligvis hver tredje eller fjerde måned. Pasienter med type 2 gjennomfører vanligvis kontroller én gang i halvåret.

Finn ut om du har forhøyet risiko for å få diabetes: Bestill en blodprøve her!