Irritabel tarmsyndrom (IBS) – symptomer, årsak og behandling

Irritabel tarmsyndrom, IBS, er en kronisk og tilbakevendende forstyrrelse i tarmens funksjon som rammer omtrent 10-15 prosent av befolkningen. Forkortelsen IBS står for irritable bowel syndrome. Vanlige symptomer er magesmerter, oppblåsthet og endret avføringsmønster med diare og/eller forstoppelse. Plagene varierer fra milde symptomer til sterke smerter som går ut over livskvaliteten.

Tykktarmen er det organet som først og fremst synes å være opphav til symptomene, men nyere kunnskap har vist at det kan foreligge funksjonsforstyrrelser i flere deler av fordøyelseskanalen og også fra andre organsystemer.

Irritabel tarmsyndrom er en funksjonell tarmlidelse, noe som betyr at selv om tarmen ikke fungerer som den skal, er det ikke tegn på sykdom eller skade ved undersøkelse. Selv om det kan være frustrerende å høre at testene er normale til tross for alvorlige symptomer, er det viktig å forstå at irritabel tarmsyndrom er en medisinsk tilstand som gir helt reelle symptomer fra tarmen.

Symptomene på irritabel tarmsyndrom kan varierer betydelig

De fleste får plager i ungdomsårene eller ung voksen alder. Symptomene på IBS kan variere betydelig fra person til person og kan også variere over tid. De vanligste symptomene på irritabel tarmsyndrom er perioder med:

• Magesmerter, spesielt etter matinntak
• Magesmertene er oftest på venstre side, men lokalisasjonen kan variere
• Smertene kan være intense takvise smerter (dette betegnes som spastisk kolon)
• Magesmertene lindres etter avgang av luft eller avføring
• Oppblåst mage, ofte gradvis forverring utover dagen 
• Mye tarmluft (luft i magen)
• Endret konsistens og hyppighet av avføringen (diare og/eller forstoppelse)
• Slim i avføringen
• Følelsen av at man ikke får tømt tarmen helt
• Plutselig avføringstrang
• «Morning rush diarrhoea»: Hyppige tømninger om morgenen

Selv om irritabel tarmsyndrom (IBS) primært er en mage-tarmforstyrrelse, kan den også gi andre kroppslige og psykiske plager. Disse utgjør for mange et like stort problem som mageplagene. Dette kan være :

• Sure oppstøt og halsbrann 
• Kvalme og oppkast 
• Muskel- og skjelettplager
• Urinveisplager som hyppig vannlatning, nattlig vannlatning og plutselig sterk trang til å tisse
• Underlivsplager som smerter ved samleie eller kronisk smerte i bekkenregionen
• Rektalsmerte karakterisert ved plutselige, korte episoder av intens krampeaktig smerte i endetarmsområdet. Varer vanligvis bare noen få sekunder til minutter.
• Kronisk tretthet
• Hodepine
• Søvnproblemer
• Psykiske lidelser, hvor angst eller depresjonslidelser er vanligst

Hva er årsaken til irritabel tarmsyndrom?

IBS er en multifaktoriell tilstand, noe som betyr at det ikke er en enkelt årsak, men en kombinasjon av flere faktorer som bidrar til sykdomsutviklingen og symptomene. 

Tarmens funksjoner reguleres av sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen), tarmens nervesystem, tarmens hormonsystem, tarmens immunsystem og tarmfloraen. Man mistenker at avvik i ett eller flere av disse kontrollsystemene er involvert i utviklingen av IBS. Symptomene er de samme uavhengig av hva årsaken til tilstanden er.

Endret tarmmotilitet og overfølsomhet i tarmen bidrar til IBS

Endret bevegelsesmønster i musklene i mage-tarmkanalen er en av flere faktorer som bidrar til sykdomsutviklingen og symptomene. Rytmiske sammentrekninger og avslapning av musklene i fordøyelseskanalen, såkalte peristaltiske bevegelser, hjelpe med å skyve maten gjennom mage-tarmkanalen. I tillegg hjelper sammentrekningen av muskler i små seksjoner av tarmen, såkalte segmenteringsbevegelser, med å blande maten med fordøyelsesenzymer som fremmer nedbrytning og opptak av næringsstoffer. Hos noen personer med IBS kan tarmen trekke seg sammen for kraftig og for ofte, eller for svakt og for sjeldent. Dette fører til henholdsvis løs avføring eller forstoppelse, og luftansamling.

Dysfunksjon i nervesystemet spiller en sentral rolle

Fordøyelsesprosessen styres av et komplekst nettverk av nerver og forbindelser mellom sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) og nervesystemet i tarmen, også kalt «tarm-hjerne-aksen». Denne toveis kommunikasjonen sørger for at tarmen og hjernen kontinuerlig «snakker» med hverandre. Forstyrrelser i denne kontrollen kan føre til endret tarmfunksjon og økt smertefølsomhet. Dysfunksjon av nervesystemet antas å spille en nøkkelrolle i utviklingen og vedvarelse av symptomer ved IBS.

Mange av de samme nevrotransmitterne finnes både i hjernen og i tarmen. Nevrotransmittere er kjemiske stoffer som overfører signaler mellom nerveceller, en form for «budbringere». For eksempel produserer tarmen om lag 90% av kroppens serotonin, en nevrotransmitter som er viktig for regulering av humør, appetitt og søvn.

Mens hjernen kan sende signaler til tarmen for å påvirke tarmmotiliteten og utskillelse av stoffer fra tarmslimhinnen, kan tarmen også sende signaler tilbake til hjernen som kan påvirke følelser, humør og overordnede kognitive funksjoner.

Overfølsomhet i mage-tarmkanalen (visceral hypersensitivitet) kan fører til at personer med IBS opplever smerte ved normale tarmbevegelser og gassdannelser i tarmen, som ikke vil forårsake smerte hos andre. Årsaken til visceral overfølsomhet kan skyldes at tarmen sender forsterkede smertesignaler til hjernen eller at hjernen feiltolket smertesignalene fra tarmen.

Infeksjoner og betennelse i tarmen kan føre til IBS

Det anslås at det kan være over 1000 forskjellige arter av bakterier i menneskets tarm. Tarmfloraen spiller en viktig rolle i fordøyelsen, bidrar til nedbrytning av giftige stoffer og er viktig for immunforsvaret. Endringer i sammensetningen av tarmbakterier kan forstyrre den normal fordøyelsesprosessen og føre til symptomer som oppblåsthet, diaré, forstoppelse og magesmerter.

Senere tid har man blitt oppmerksom på at gjæringsprosesser fra bakterier i tykktarmen kan være sentralt i utviklingen av symptombildet ved IBS. Studier har vist at tarmfloraen hos pasienter med IBS kan være forskjellig fra den i normalbefolkningen, blant annet ved at det er færre forskjellige typer bakterier til stede i tarmen. Noen IBS-pasienter har økte nivåer av bakterier som kan være skadelige eller forårsake betennelse, og andre har reduserte nivåer av bakterier som anses som gunstige for tarmhelsen. Selv om det er klare forskjeller i tarmmikrobiotaen mellom noen IBS-pasienter og friske personer, så er det stor variasjon blant IBS-pasienter.

Overbruk av antibiotika kan forstyrre tarmfloraen og drepe de «snille» bakteriene som er med på å opprettholde balansen i mage-tarmsystemet. Dette kan dermed være en faktor som bidrar til utvikling av IBS.

Hos omtrent 10 prosent av personene med irritabel tarmsyndrom skyldes tilstanden en tidligere mage-tarminfeksjon forårsaket av bakterier eller virus, og betegnes postinfeksiøs IBS. En slik infeksjon kan føre til varige endringer i hvordan tarmen reagerer på stimuli. Risikofaktorer for utvikling av postinfeksiøs irritabel tarmsyndrom er eksponering for antibiotika, alvorlighetsgraden av infeksjonen, psykiske plager før sykdommen og kvinner rammes hyppigere enn menn.

Selv om irritabel tarmsyndrom ikke er regnes som en betennelsestilstand i tarmen, har noen studier vist at personer med IBS kan ha lavgradig betennelse eller økt antall immunceller i tarmen. Dette kan påvirke nervefunksjonen og forårsake smerte og endret tarmfunksjon.

Gener og hormoner kan virke inn ved irritabel tarmsyndrom

Flere studier har vist at IBS er mer vanlig hos personer som har en forelder eller søsken med tilstanden. Noen tvillingstudier har vist at det er mer sannsynlig at begge tvillingene har IBS hos eneggede tvillinger sammenlignet med toeggede tvillinger. Dette støtter mistanken om en mulig genetisk predisposisjon.

Det er sannsynligvis flere gener, og ikke ett enkelt gen, som bidrar til en persons sårbarhet for IBS. Selv om man er genetisk disponert for IBS antas det at andre miljøfaktorer, som for eksempel infeksjoner, stress og endret tarmbakterieflora, må være tilstede for å utvikle tilstanden.

Flere kvinner enn menn har irritabel tarmsyndrom. Kvinne/mann fordeling er 2-3:1. Det mistenkes derfor at kjønnshormoner, spesielt østrogen og progesteron, kan påvirke tarmfunksjonen og smertefølsomheten. Dette understøttes av at mange kvinner med IBS opplever en forverring av symptomene rundt menstruasjonen og en bedring etter overgangsalderen. Dette kan være relatert til svingninger i nivåene av østrogen og progesteron gjennom menstruasjonssyklusen og nedgang i produksjonen etter overgangsalderen.

Psykologiske faktorer, stress og kosthold kan påvirke tilstanden

Personer med IBS har oftere psykiske lidelser, spesielt angst eller depresjon, enn personer uten IBS. Man antar at psykiske lidelser kan være medvirkende til å utløse IBS, men de regnes ikke som direkte årsaker. Stress vil hos mange forsterke IBS-symptomene. Stresser man over en lengre periode frigjøres stresshormoner som kan påvirke tarmfunksjonen og øke smertefølsomheten.

Selv om psykologiske faktorer kan påvirke IBS, så er IBS en reell medisinsk tilstand og ikke noe man innbiller seg eller «som sitter i hodet». Signalene fra hjernen gir helt reelle symptomer fra tarmen.

Nyere kunnskap tyder på at personer med IBS kan reagere på tungt fordøyelige karbohydrater, ofte referert til som FODMAPs. Når disse ikke brytes ned i tynntarmen, men fortsetter ned i tykktarmen blir de utsatt for gjæringsprosesser som gir økt gassansamling i tarmen. Dette kan føre til oppblåsthet og magesmerter. FODMAPs trekker også vann inn i tarmen, noe som kan føre til diaré hos noen personer.

Hvordan stilles diagnosen irritabel tarmsyndrom?

Det finnes ingen spesifikke diagnostiske tester som kan bekrefte eller avkrefte diagnosen irritabel tarmsyndrom. Hos de fleste avdekkes ingen unormale funn ved legeundersøkelsen og prøver. Diagnosen stilles vanligvis basert på symptomene i henhold til bestemte kriterier, ofte referert til som «Roma-kriteriene». Ifølge Roma-kriteriene kreves følgende for å stille diagnosen:

1. Gjentakende magesmerter, minst 1 dag per uke, i de siste 3 månedene – og i tillegg skal minst to av tre kriterier foreligge:
   • smertene lindres ved avføring
   • forandring i avføringsfrekvensen
   • forandring i avføringens form (utseende)
2. Symptomene må ha vart minst 6 måneder før diagnosen stilles.

Det kan skilles mellom tre underkategorier av tilstanden basert på de dominerende avføringssymptomene; diaré-dominert irritabel tarm-syndrom (IBS-D), forstoppelses-dominert irritabel tarm-syndrom (IBS-C) og alternerende irritabel tarm-syndrom med vekslende diaré og forstoppelse (mest typiske).

Hvilke undersøkelser anbefales ved utredning for IBS?

Ved utredning av irritabel tarmsyndrom er målet å bekrefte diagnosen og samtidig utelukke andre potensielle årsaker til symptomene. I tillegg til legeundersøkelse anbefales blodprøver og avføringsprøver, men valget av prøver vil avhenge av symptomer, alder, sykehistorie og undersøkelsesfunn. Legen vil vurdere hvilke prøver som er mest hensiktsmessige basert på den enkelte persons situasjon.

Blodprøver som ofte er aktuelle ved utredningen er blodprosent (hemoglobin), hvite blodceller (leukocytter), CRP (C-reaktivt protein) og stoffskiftehormonet TSH. Lav blodprosent (anemi) kan være et tegn på blødning i mage-tarmkanalen og forhøyede verdier av hvite blodceller og/eller CRP kan være tegn på betennelsestilstander. Både høyt og lavt stoffskifte kan forårsake symptomer som ligner på IBS.

Blodprøver for cøliaki og genetisk laktoseintoleranse er nyttig for å utelukke disse tilstandene. Dersom det er mistanke om dårlig næringsopptak fra tarmen kan det også være hensiktsmessig å kontrollere verdiene av kroppens jernlagre (ferritin), vitamin B12, vitamin B9 (folat) og kalsium.

Prøve på blod i avføringen (IFOB) kan være aktuelt for å utelukke en blødende tilstand i fordøyelseskanalen, spesielt tarmkreft. Analyse av kalprotektin i avføringen anbefales for å skille mellom IBS og betennelsestilstander i tykktarmen (inflammatoriske tarmsykdommer som Chrons sykdom og ulcerøs kolitt). Bakterie- og parasittundersøkelse kan av og til være aktuelt for å utelukke infeksjoner som kan forårsake IBS-lignende symptomer.

Ved tvil om diagnosen eller mistanke om annen sykdom er det noen ganger nødvendig å foreta en undersøkelse av tarmen, koloskopi. Da føres et bøyelig skop med videokamera gjennom hele tykktarmen for å undersøke tarmen innvendig. Alternativet kan det utføres en røntgenundersøkelse av tykktarmen (CT kolografi).

Behandlingen av irritabel tarmsyndrom må tilpasses individuelt

Det finnes ingen kur for irritabel tarmsyndrom og behandlingen fokuserer på å lindre symptomene og forbedre livskvaliteten. Siden årsakene til IBS kan være komplekse og individuelle, kan behandlingen variere fra person til person. Symptomene kan ofte håndteres med endringer i kosthold og livsstil, samt medisiner. 

• Ha regelmessige måltider, drikk nok væske og unngå matvarer som utløser eller forverrer symptomene. Dette kan for eksempel være koffein, melkeprodukter og høy-FODMAP matvarer.

• Fiberrikt kosthold med oppløselig fiber og regelmessige avføringsvaner vil kunne bedre symptomene. Vær oppmerksom på at altfor fiberrik mat eller ekstra fibertilskudd kan øke magesmertene og luftplagene.

• Stresshåndtering: Prøv avspenningsteknikker som meditasjon og yoga for å redusere stress, som kan forverre IBS-symptomer.

• Regelmessig trening kan hjelpe med å lindre forstoppelse og redusere stress.

• Medisiner kan benyttes i perioder for å lindre diaré, forstoppelse, oppblåsthet eller magesmerter

Kostholdsendring lindrer tarmplager hos de fleste med IBS

Personer med IBS opplever ofte at symptomene utløses eller forverres ved inntak av enkelte typer karbohydrater i kosten. Dette gjelder spesielt de tungt fordøyelige, langsomt nedbrytbare karbohydratene som betegnes FODMAPs. FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler.

Dette er en gruppe karbohydrater som tas dårlig opp i tynntarmen og som dermed blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av bakterier i tykktarmen. Gjæringsprosessene gir økt gassansamling i tarmen som fører til oppblåsthet og magesmerter. FODMAPs trekker også væske inn i tarmen, noe som kan forårsake diaré.

FODMAP omfatter fruktsukker (fruktose), melkesukker (laktose), frukto- og galaktooligosakkarider (fruktaner og galaktaner) og polyoler (sorbitol, mannitol, xylitol og maltitol).

Det er ingen holdepunkter for at man kun reagerer på FODMAP fra en bestemt matvaretype. Det er den samlede mengden FODMAP-karbohydrater som påvirker om man får symptomer eller ikke.

Studier har vist at omtrent 50-80% av personer med IBS opplever symptomlindring når de følger en lavFODMAP diett under veiledning av en ernæringsfysiolog eller lege.  

Ved FODMAP-redusert diett utelates eller reduseres disse karbohydrater i kosten. Dette fører til en endring i tarmfloraen som igjen fører til redusert gassproduksjon i tarmen. De andre karbohydratene, protein og fett passerer også langsommere gjennom tarmen når tungtfordøyelige karbohydrater er redusert. Dette resulterer i fastere konsistens på avføringen, og mindre oppblåsthet og smerter. 

Etter en periode med eliminering av matvarer, for eksempel 4-8 uker, er målet å reintrodusere matvarene med FODMAPs gradvis tilbake i kostholdet for å identifisere toleransenivået og utvide kostholdet så mye som mulig. 

Har glutenfri diett effekt ved irritabel tramsyndrom?

Mens glutenfri diett er helt nødvendig for personer med cøliaki, som er en sykdom der inntak av gluten fører til skade på tynntarmen, er glutenfri diett i behandlingen av IBS omdiskutert.

Mange personer med IBS opplever forverrelse av symptomene etter at de har spist glutenholdige matvarer, spesielt de med diarédominert IBS. Det kan imidlertid være mengden og type karbohydrater eller hveteallergi/-intoleranse som er årsaken til dette, og ikke nødvendigvis en reaksjon på gluten. Glutenfri diett inneholder mindre karbohydrater slik at det kan være forklaringen på at noen personer med IBS blir bedre på glutenfri diett.

Som med mange behandlinger for IBS, kan responsen på en glutenfri diett variere fra person til person. Noen kan oppleve betydelig lindring, mens andre kan merke liten eller ingen forbedring. Det mangler imidlertid god dokumentasjon for å anbefale glutenfri diett framfor normal diett for å bedre symptomene ved irritabel tarm.

Det finnes ingen kur for IBS, men medisiner kan lindre symptomene

De fleste vil oppleve lindring i en kortere perioder ved bruk av legemidler, men det er ikke en varig løsning. Behandling med legemidler for irritabel tarm må vurderes individuelt og rettes mot det symptomet som er mest plagsomt.

Linaklotid kapsler kan ha effekt ved forstoppelse og kan forsøkes dersom vanlige avføringsmidler og kostholdsråd ikke har ført til bedring. Linaklotid fester seg på reseptorer på overflaten av tarmcellene, som igjen stimulerer til sekresjonen av væske i tarmen, fremmer tarmbevegelser og reduserer aktiviteten av smertefølsomme nerver i tarmen. Dette bidrar til å mykgjøre avføringen, øker antall tarmtømninger og redusere magesmerter og luftplager. Medisinen kan foreskrives av lege på blå resept.

Loperamid tabletter kan redusere diare og plutselig avføringstrang (“urgency”). Loperamid virker ved å feste seg til reseptorer i tarmslimhinnen som igjen fører til reduserte tarmbevegelser. Dermed får kroppen mer tid til å suge opp væske fra tarmens innhold, noe som resulterer i fastere og sjeldnere avføring. Loperamid fås reseptfritt på apoteket og kan brukes i korte perioder.

Fibertilskudd som inneholder oppløselig fiber kan forbedre forstoppelse ved å øke avføringsfrekvensen, forbedre konsistensen på avføringen og redusere magesmerter. Isphaghula som finnes i medikamentet Vi-Siblin er oppløslig fiber. Kilder til uoppløselig fiber, som eksempelvis kli, har i flere studier ikke vist seg å være mer effektive enn placebo. Vær oppmerksom på at ekstra fibertilskudd kan øke luftplagene og smerter hos enkelte.

Colpermin kapsler (peppermynteolje) er et plantebasert reseptbelagt medikament som kan lindre spasmer eller kramper i musklene i mage-tarmkanalen, og dermed redusere magesmerter og oppblåsthet. Peppermynteoljedråper som tilsettes væske har ikke samme effekt som Colpermin kapsler. Kapslene gjøre at medisinen frigjøres i tarmen og ikke i magesekken, noe som øker effekten og kan redusere risikoen for halsbrann, som er en vanlig bivirkning av peppermynteolje hvis den frigjøres i magesekken.

Nye og mer effektive behandlinger for IBS er i stadig utvikling

Det finnes medikamenter som enten ikke er tilgjengelig i Norge, ikke er godkjent for behandling av IBS eller som foreløpig er på forsøksstadiet, som kan ha effekt på IBS-symptomene.

Anticholinergika er medisiner som blant annet hemmer muskelsammentrekninger i mage-tarmkanalen. De kan ha god effekt i behandlingen av IBS der diaré er et fremtredende symptom, men det mangler god dokumentasjon på effekt.

Tricykliske antidepressiva (TCA) er medikamenter som opprinnelig ble utviklet for behandling av depresjon, men som også har vist seg å være effektive for en rekke andre tilstander, inkludert irritabel tarmsyndrom. Retningslinje i USA gir betinget anbefaling for bruk av TCA og betinget anbefaling mot bruk av antidepressiva av typen SSRI (selektiv serotonin reopptak inhibitor).

Odansatron kapsler har i noen studier vist å ha en viss effekt på diarédominert irritabel tarmsyndrom. Medikamentet virker ved å blokkere virkningen av serotonin, et signalstoff som blant annet øker tarmmotiliteten og kan utløse kvalme og oppkast. Medisinen har vist å redusere frekvensen og konsistensen av avføring samt lindre magekramper hos IBS-pasienter.

Melatonin kapsler hos pasienter med søvnproblem og irritabel tarm, ga i en studie over to uker mindre magesmerter og redusert sensibilitet for endetarmssmerter, uten å påvirke søvn.

Probiotika kan hjelpe ved IBS, men ikke alle er like effektive

Probiotika er levende mikroorganismer, ofte bakterier, som kan bidra til å fremme en sunn tarmflora. Meieriprodukter som Biola, Activia og Cultura eller kosttilskuddet Alflorex som inneholder probiotika er vist å ha effekt ved IBS, spesielt når det gjelder å redusere oppblåsthet. Noen studier har også vist en reduksjon i magesmerter og forbedring i avføringskonsistens.

Effekten av probiotika kan variere avhengig av hvilke bakteriestamme og dosen som brukes. For eksempel har bakteriestammen B. lactis vist seg å være effektivt i noen studier, mens andre stammer kan være mindre effektive. Noen personer kan merke forbedringer etter bare noen få uker, mens andre kan trenge lengre tid. Det bør det testes i minst 4 uker før man avgjør om det har effekt.

Hvilken rolle spiller D-vitamin i behandlingen av IBS?

Flere studier har vist at personer med IBS ofte har lavere nivåer av D-vitamin sammenlignet med den generelle befolkningen. Dette har ført til spekulasjoner om at D-vitaminmangel kan spille en rolle i utviklingen av IBS eller i det minste være en medvirkende faktor til symptomene. Selv om den eksakte mekanismen ikke er fullt ut forstått, antyder noen forskere at D-vitamin kan påvirke tarmens immunrespons, tarmbarrierefunksjonen eller begge deler, noe som kan ha en innvirkning på IBS-symptomer.

Det er det ennå ikke klart om tilskudd av D-vitamin har en positiv effekt på tarmproblematikken. Noen kliniske studier har vist at tilskudd av D-vitamin kan forbedre magesmerter, mens andre studier ikke har funnet en slik forbedring.

Fekal transplantasjon er under utprøving

Fekal transplantasjon (fecal microbiota transplantation, FMT) er en prosedyre der avføring fra en frisk person overføres til tarmen til en pasient. Når en sunn tarmmikrobiota overføres til pasientens tarm vil dette hjelper med å utkonkurrere skadelige bakterier og gjenopprette en sunn balanse av tarmbakterier.

Noen studier har vist at fekal transplantasjon kan reduser magesmerter og oppblåsthet samt forbedre avføringskonsistensen hos personer med IBS. Effekten av fekal transplantasjonkan imidlertid variere betydelig mellom pasienter. Mens noen kan oppleve betydelig lindring av symptomer, kan andre ha liten eller ingen forbedring. Noen pasienter kan oppleve umiddelbar lindring etter fekal transplantasjon, men de langsiktige effektene og varigheten av effekten vet man lite om. Selv om det er noen lovende resultater, er det behov for mer forskning for å fastslå effekten og sikkerheten av fekal transplantasjon hos IBS-pasienter.

Kognitiv atferdsterapi (KAT)

Kognitiv atferdsterapi kan ha en positiv effekt på symptomer og livskvalitet for personer med irritabel tarmsyndrom. Denne terapiform tar sikte på hjelpe personene å identifisere og endre negative tanke- og atferdsmønstre som kan forverre deres symptomer.

Stress er kjent for å forverre IBS-symptomer. Ved bruk av kognitiv atferdsterapi kan man lære effektive stresshåndteringsteknikker, som avslapningstrening og mindfulness, som kan hjelpe med å redusere stress og dermed lindre IBS-symptomer. Ved å identifisere og endre negative tankeganger og bekymring, kan man også oppleve en reduksjon i angst og IBS-symptomer.

Effekten av kognitiv atferdsterapi kan variere fra person til person, og det kan være mest effektivt når det kombineres med andre behandlinger som kostholdsendringer og eventuelt medisiner.

Irritabel tarmsyndrom kan være belastende, men er ikke farlig

Symptomene ved irritabel tarmsyndrom kan forbedre seg over tid, men forsvinner sjelden av seg selv. Fordi årsakene til IBS er komplekse og ikke fullt ut forstått, er det viktig å ha en helhetlig tilnærming til diagnose og behandling. Dette vil ofte involverer en kombinasjon av kostholdsendringer, medisiner og psykologisk støtte. Med riktig behandling kan mange oppnå en god livskvalitet.

Å leve med IBS kan være utfordrende, men tilstanden er ikke farlig og ødelegger ikke tarmen på noen måte. Den fører heller ikke til endring av kroppens næringsopptak. Personer med irritabel tarmsyndrom har ikke økt risiko for å utvikle andre komplikasjoner eller sykdommer, spesielt ikke økt risiko for kreft i tykktarmen.

Hvis du mistenker at du har irritabel tarmsyndrom (IBS), er det viktig å oppsøke lege for å få en korrekt diagnose og utelukke andre årsaker til symptomene. Symptomer som blod i avføringen, ufrivillig vekttap og nattesvette er såkalte «alarmsymptomer» som kan tyde på annen årsak til plagene enn irritabel tarmsyndrom, og bør føre til rask legekontakt.