Kolesterol: Helt nødvendig for kroppen – men kun i moderate mengder

Vårt vestlige kosthold har i mange år gitt oss utfordringer når det kommer til livsstilssykdommer. Helseutfordringer som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes kan ha en tilknytning til høye nivåer av kolesterol i blodet.

Hyperlipidemi, eller høyt kolesterol, skyldes i de fleste tilfeller en kombinasjon av arvelige faktorer og påvirkelige livsstilsfaktorer som overvekt, dårlige kostholdsvaner og lite fysisk aktivitet.

Høyt kolesterol forekommer ofte hos personer med en inaktiv livsstil, og et typisk nordisk kosthold bestående av store mengder mettet fett, sukker og karbohydrater. Tilstanden anses ikke som en sykdom i seg selv, men kan lede til flere alvorlige sykdomstilstander. 

I denne artikkelen skal vi bli litt bedre kjent med hva et høyt nivå av kolesterol kan føre til og hva det kan kreve av deg som blir diagnostisert.

Kolesterol – en viktig byggesten

Selv om vi som oftest hører om kolesterol i negativ sammenheng, er fettstoffet i seg selv en viktig byggesten og en essensiell del av de organiske forbindelsene i kroppen. Kolesterol brukes blant annet for å transportere fettsyrer rundt i blodet vårt, og utgjør en viktig bestanddel i membranen til kroppens celler. 

Kolesterol deles i to kategorier: HDL-kolesterol (High-Density Lipoprotein) og LDL (Low-Density Lipoprotein). Av disse betegnes LDL ofte som “det dårlige kolesterolet”. Dette er fordi for høye verdier kan bidra til å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Sunne verdier av “det gode kolesterolet”, HDL, bidrar til å forebygge disse sykdommene. Sammen utgjør de to variantene kroppens totalkolesterol.

Kolesterolnivåene i blodet måles i millimol per liter, forkortet mmol/L. Høye verdier kan over tid føre til at kolesterol samler seg i blodåreveggen.

Det er derfor innført følgende anbefalte verdier for kolesterol i blodet:

• Ideelt nivå: Mindre enn 5 mmol/L
• Bra: 5-6 mmol/L
• Noe forhøyet: 6-7 mmol/L
• Forhøyet: 7-8 mmol/L
• Betydelig forhøyet: Over 8 mmol/L
  

Kolesterol, metabolsk syndrom og sykdom

Majoriteten av kroppens kolesterol produseres i leveren. Omsetningen og inntaket av kolesterol spiller en rolle i forbindelse med en rekke ulike sykdomstilstander. Forhøyet totalkolesterol, i kombinasjon med lavt HDL-kolesterol og for høye nivåer av triglyserider, er typiske karakteristikker for personer med metabolsk syndrom. 

Metabolsk syndrom er ikke en sykdom i seg selv, men i stedet en samling av forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer. Syndromet er et samlebegrep som omfatter overvekt og økt mageomkrets, høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige kolesterolverdier. Hver av forstyrrelsene er i seg selv en risikofaktor for andre sykdommer, og samlet sett kan disse forstyrrelsene gi betydelig økt risiko for å utvikle sykdom.

Arteriosklerose er en annen tilstand som knyttes til kolesterol. Arteriosklerose er en tilstand der forkalkninger på innsiden av blodårene danner små og trange passasjer for blodet. Dette øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. 

Sykdommer som diabetes, lavt stoffskifte og nyre- og leversykdom fører ofte til forhøyede nivåer av kolesterol i blodet. Det samme gjør høyt forbruk av alkohol og en rekke ulike typer medisiner, deriblant vanndrivende medikamenter, kortisonpreparater og østrogener.

Når man snakker om høyt kolesterol er det verdt å bemerke seg at også lave nivåer av HDL-kolesterol kan være potensielt skadelig. Dette skyldes at det gode kolesterolet bidrar til å forebygge sykdom. Lave HDL-nivåer kan forårsakes av blant annet røyking, generelt lavt aktivitetsnivå eller kraftig overvekt.

Kjønn og alder påvirker risiko

Foruten sykdommer og medisiner, samt enkelte arvede egenskaper, har også kjønn og alder en påvirkning på kolesterolnivåene i blodet. 

Kroppens kolesterolverdier øker naturlig med 2-3 mmol/l fra 20-30-årsalderen til 55-60-årsalderen. Nesten 40 prosent av alle nordmenn over 65 år bruker medisiner som senker kolesterolnivåene. 

Kjønn påvirker kolesterolet på en litt annen måte. Forskning fra Nasjonalforeningen for folkehelsen viser at kvinner har lavere kolesterolnivå enn menn før de kommer i 50-årsalderen, men at det deretter jevner seg ut. Dermed er det naturlig å anta at menn har en større risiko enn kvinner for å utvikle et potensielt skadelig høyt kolesterolnivå frem til fylte 50 år.

Vårt vestlige kosthold er rikt på kolesterol

Den vanligste årsaken til høyt kolesterol er dårlige eller mangelfulle kostholdsvaner. Ettersom kroppen vår produserer kolesterol på egenhånd, er det i utgangspunktet ikke noe behov for å tilføre kolesterol gjennom kostholdet. Et vedvarende inntak av mettet fett kan derfor øke kolesterolnivået betraktelig.

Et typisk vestlig kosthold inneholder mye mettet fett, sammenlignet med kosten i andre deler av verden. Det tradisjonelle asiatiske kjøkkenet er ett eksempel på et kosthold med en helt annen sammensetning av næringsstoffer, med en betydelig lavere risiko for kolesterolrelaterte sykdommer. 

Matvarer som inneholder spesielt høye kolesterolverdier inkluderer blant annet melkefett, eggeplommer, lever og skalldyr. Dette er matvarer du bør begrense inntaket av, dersom du har for høye kolesterolnivåer i blodet.

Måling og diagnostisering av høyt kolesterol

Dine kolesterolverdier kan enkelt måles ved en blodprøve. Formålet med denne prøven er ikke bare å finne ut av om du har et høyt eller lavt totalkolesterol i blodet, men også å analysere balansen mellom HDL- og LDL-kolesterol.

Dersom totalkolesterolet ditt ligger på et ideelt eller bra nivå betyr dette med stor sannsynlighet at du også har en sunn balanse mellom LDL og HDL-kolesterol. Har du derimot et noe forhøyet kolesterolnivå kan for høye LDL-verdier øke risikoen for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer.

En noe forhøyet kolesterolverdi er i seg selv ingen grunn til å starte behandling. Det er totalrisikoen for hjerte-kar-sykdom som er avgjørende. Det vil si at jo flere av faktorene høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, arvelig disposisjon, røyking, overvekt og lite mosjon som foreligger, jo viktigere er det å behandle for å unngå utvikling av hjerte-kar-sykdom.

Dersom kolesterolnivået ditt er betydelig forhøyet med en verdi på totalkolesterol over 7 mmol/L, og/eller LDL-kolesterol over 5 mmol/l, anbefales det å starte opp med legemidler som senker kolesterolet i blodet selv om du ikke har andre risikofaktorer. Unntaket er for kvinner som utvikler slike kolesterolverdier etter overgangsalderen, og som ikke har andre risikofaktorer.

Slik senker du kolesterolverdiene dine

Den mest effektive egenbehandlingen for personer med et for høye kolesterolverdier er å legge om kostholdet. 

Dersom du spiser mindre av matvarer med store mengder mettet fett (og dermed også kolesterol), vil kroppen som oftest spille på lag og justere nivåene i blodet. Jo høyere nivå av kolesterolverdiene er i utgangspunktet, jo mer drastiske er kostholdsendringene som kreves for å finne tilbake til et sunt nivå.