Lipoprotein – helt nødvendig for transport av fettstoffer

Lipoprotein er et kompleks bygget opp av proteiner og fettstoffer som fungerer som et transportmiddel for fettstoffer i blodet. De forskjellige fettstoffene kalles med en felles betegnelse lipider. Det er fire hovedklasser av fettstoffer i blodet; kolesterol, triglyserider, fosfolipider og frie fettsyrer.

Når vi snakker om «bra» og «dårlig» kolesterol i blodet så er det egentlig de ulike lipoproteinene det er snakk om, da selve molekylet kolesterol er det samme i alle tilfeller.

Høye nivåer av fettstoffer forekommer hos en stor andel av befolkningen og utgjør sammen med røyking og høyt blodtrykk de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Kartlegging av kolesterol og triglycerider er en sentral del av vurderingen når en persons risiko for hjerte- og karsykdom skal vurderes.

Høye nivåer av fettstoffer gir ingen symptomer og du kan derfor ha høyt nivå uten å merke det. Høye nivåer kan bare diagnostiseres ved hjelp av blodprøver. 

Forskjellige typer lipoprotein har forskjellige funksjoner i kroppen

Fettstoffer brukes som energikilde i kroppens celler, i hormonproduksjon, til produksjon av galle og er en viktig bestanddel av celleveggen i alle kroppens celler. Vi er derfor avhengig av å transportere fettstoffene mellom kroppens ulike celler og vev.

Fettstoffer er ikke løselige i vann og må derfor kobles til proteiner når det skal transporteres i blodet. Dette komplekset av fettstoffer og protein kalles for lipoprotein. 

Lipoproteiner har et vannløselig skall hvor det er festet forskjellige typer proteiner og fosfolipider, mens fettstoffer som kolesterol eller triglycerider ligger inne i kjernen av komplekset. 

Proteindelen av lipoproteinet kalles apolipoprotein og inndeles i gruppe A, B, C og E med undergrupper.  De mest relevante er Apo-A1 og Apo-B.

Det finnes 5 hovedtyper lipoproteiner som inndeles etter lipoproteinenes massetetthet og som hver har forskjellig funksjon:

• kylomikroner
• VLDL (very low density lipoprotein) 
• IDL (Intermediate density lipoprotein)
• LDL (low density lipoprotein)
• HDL (high density lipoprotein)

Proteiner har høy massetetthet, mens fettstoffer har lav tetthet. Lipoproteinenes massetetthet gir derfor et indirekte uttrykk for hvor mye fettstoff de inneholder. HDL inneholder omtrent like mye proteiner som fettstoffer.

Kylomikroner

Kylomikroner er store lipoproteiner som dannes i tarmslimhinnen når vi spiser. Disse transporterer triglyserider og kolesterol i kosten fra tynntarmen til kroppens celler.  Kylomikroner inneholder 80-95% triglyserider og litt kolesterol. Etter avlevering av triglycerider til kroppens celler tas den kolesterolrike kylomikronresten opp av leveren og brytes ned. Triglycerider fungerer som lager og transportform for fettsyrer og forhøyede nivåer er forbundet med økt risiko for hjerte-karsykdom.

VLDL (very low density lipoprotein) 

VLDL produseres i leveren og har som hovedoppgave å frakte overskuddsfett bort fra leveren til muskulatur og fettvev. Dette overskuddsfettet kan komme fra kostholdet (kortere fettsyrer kan fraktes rett til leveren uten å måtte fraktes med kylomikroner), fra nedbrytingen av kylomikronene eller fra egenproduksjon av fett som følge av høyt inntak av karbohydrater som overskrider kapasiteten for lagring og bruk. VLDL inneholder mest triglyserider (55-80%) og noe kolesterol.

Når triglyceridene i VLDL blir avlevert til kroppens celler, øker konsentrasjonen av kolesterol og lipoproteinet kalles nå en intermediærpartikkel (IDL). 

IDL (intermediate density lipoprotein)

IDL er et mellomstadium mellom VLDL og LDL og inneholder omtrent 20-50% triglycerider i tillegg til kolesterol. Triglyseridene gis videre til HDL-partikler i bytte mot kolesterol. Når IDL har gjort dette byttet dannes et lipoprotein med et høyere kolesterolnivå – nemlig LDL.

LDL (low density lipoprotein)

LDL er altså et nedbrytningsprodukt av VLDL. Disse inneholder lite triglyserider (5-15%), men en høy andel kolesterol (40-50%). Ca 70% av kolesterolet i blodet fraktes av LDL.

LDL har som hovedoppgave å transportere kolesterol til kroppens celler. I cellene brytes LDL-partikkelen ned og kolesterolet som frigjøres kan benyttes

• som byggesteiner i alle kroppens cellevegger

• ved produksjon av gallesyre

• ved produksjon av steroidhormoner, deriblant kjønnshormonene testosteron og østrogen, og hormoner som regulerer kroppens energiomsetning (kortisol) og blodtrykk (aldosteron)

• ved produksjon av D-vitamin

• til å frakte fettsyrer i blodet

Dersom det blir for mye LDL i blodbanen over tid kan dette føre til avleiring av kolesterol i blodårene og øker sjansen for at blodårene etterhvert blir tette. Høyt LDL-nivå gir økt risiko for hjerte- og karsykdom. LDL kalles derfor ofte «det dårlige kolesterolet”.

LDL varierer i størrelse. Små tette LDL-partiklene er assosiert med høyere risiko for hjerte-karsykdom enn store «fluffy» LDL-partikler, uavhengig av andre risikofaktorer.

HDL (high density lipoprotein)

HDL produseres i leveren og tarmen, og har som hovedfunksjon å transportere overflødig kolesterol tilbake til leveren, såkalt revers kolesteroltransport.

Kolesterol som slippes ut i blodet fra kroppens vev, for eksempel når celler dør eller kolesterol frigjøres fra cellemembraner, plukkes opp av HDL og fraktes til leveren hvor kolesterolet kan brukes til å produsere galle eller nye lipoproteinpartikler. HDL kan også levere kolesterol til annet vev for hormonproduksjon.

Siden HDL transporterer kolesterol bort fra blodåreveggen er høy konsentrasjon av HDL forbundet med redusert risiko for hjerte- og karsykdom. HDL kalles derfor for «det gode kolesterolet”. 

Lipoprotein (a)

Lipoprotein lille a er et atypisk lipoprotein med lav tetthet som ligner LDL. Den skiller seg fra LDL ved at den i tillegg til apoprotein B inneholder et ekstra apoprotein, Apo(a). Funksjon av Lp(a) er ikke fullt ut klarlagt, men økte nivåer forbindes med økt risiko for hjerte-karsykdom.

Lipoproteinene er i en konstant dynamisk tilstand

De ulike lipoproteinene samhandler med hverandre slik at transporten av fettløselige stoffer fungere som den skal. Det foregår en konstant dynamisk prosess med utveksling av fettstoffer mellom de ulike partiklene.

Kylomikroner og VLDL har som hovedfunksjon å levere triglyserider til kroppens celler, hovedsakelig muskel og fettceller, henholdsvis fra tarmen og leveren. LDL transporterer kolesterol til kroppens celler og vev, og HDL frakter overflødig kolesterol tilbake til leveren.

Apolipoprotein A og B – hvilken betydning har disse?

Proteindelen av lipoproteinet kalles apolipoprotein og de mest relevante er Apo-A1 og Apo-B. 

Apoproteinene er viktige både for at de ulike lipoproteinene skal være vannløselige, men ikke minst at de at de ulike fettstoffene fraktes til riktig sted.

På overflaten av kroppens celler finnes det «fangarmer» som griper tak i de ulike lipoproteinene og fjerner dem fra blodet. Disse «fangarmene» kalles reseptorer. Apolipoproteinene er ansvarlig for å binde seg til riktig reseptor på cellene slik at lipoproteinene utøver sin funksjon på riktig sted. Apo-A1 og Apo-B binder seg til forskjellige reseptorer. 

Man kan sammenligne apoliporoteinene med kapteinen på et lasteskip som bestemmer veien og fører båten dit den skal, og lasten er fettstoffer.

LDL har ett apolipoprotein B-molekyl per partikkel, mens HDL kan ha flere Apo-A1-molekyler per partikkel. Noen apoproteiner festes til lipoproteinpartikkelen når de produseres, mens andre apoproteiner bindes til lipoproteinene etter at de er kommet ut i blodomløpet. 

Apo-A1 dannes i lever og tarm og blir bygget inn i henholdsvis HDL-partikler og kylomikroner. Apo B-100 dannes i leveren og blir bygget inn i VLDL-partikler, som senere omdannes til LDL-partikler. Apo B-48 produseres i tarmen og bygges inn i kylomikronene.

ApoB-rike lipoproteiner øker risikoen for hjerte-karsykdom

En viss mengde kolesterol i blodet er som nødvendig for en lang rekke viktige funksjoner i kroppen. Det er når nivåene blir for høye at det kan føre til sykdom.

Når for mye kolesterol tas opp i cellelaget som kler innsiden av blodårene forårsaker det en betennelsesreaksjon inne i åreveggen. Vevet blir skadet og ApoB-rike lipoproteiner kan feste seg til blodåreveggen og føre til avleiring av kolesterol i blodårene (aterosklerose). Dette kan føre til gradvis innsnevring av blodåren og dårlig blodgjennomstrømning til kroppens organer.

Når slike forandringer rammer blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod (kransårer, koronararterier) utvikles koronar hjertesykdom som angina (hjertekrampe) og hjerteinfarkt. Kolesterolavleiringer i blodårene til hodet kan forårsake hjerneslag. 

En genfeil (mutasjon) i apoB-genet kan føre til defekte apoB-reseptorer. Denne tilstanden kalles Familiær defekt Apo-B (FDB). Dette gjør at apoB-rike lipoproteiner ikke kan binde seg til reseptorene og fører dermed til at færre kolesterolpartikler blir fjernet fra blodet. Kolesterolnivået i blodet blir høyere enn normalt, og det er større risiko for kolesterolavleiring i blodårene og økt risiko for hjerte-karsykdom. Uten behandling vil 50 % av mennene med familiær defekt ApoB få hjerte-karsykdom før 50-års alderen og 60 % av kvinnen før 60-års alderen. Hvis en av foreldrene har FDB er riskoen 50% for at hver av barna arver tilstanden. Tilstanden kan diagnostiseres ved en gentest. FDB kan effektivt behandles med livstilsendring og kolesterolsenkende medisiner.

Lipidverdier måles ved blodprøver

Nivåene av fettsoffer i blodet brukes til å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Begrepet hyperlipidemi er en tilstand med høye verdier av både kolesterol og triglyserider i blodet. Hyperkolesterolemi og hypertriglyseridemi beskriver tilstander med høy verdi av henholdsvis kolesterol eller triglyserider i blodet. Kombinasjonen av høyt triglyceridnivå og lavt HDL-kolesterol omtales som dyslipidemi.

I frisk normalbefolkning (uten andre risikofaktorer) anbefaler man ofte følgende verdier i mmol/L:

• Total-kolesterol under 5

• LDL-kolesterol under 3

• Triglycerider under 1,7

• HDL-kolesterol over 1,0 for menn og over 1,3 for kvinner

Ved tillegg av andre risikofaktorer eller ved etablert hjerte- eller karsykdom, bør LDL-kolesterolet være enda lavere. Ved diabetes anbefales et LDL-nivå under 2,5 mmol/l og ved allerede etablert hjerte- og karsykdom er LDL under 1,8 mmol/l anbefalt. Dersom nivået av Lp(a) er høyt anbefales det å senke nivået av LDL til under 2,5–3 mmol/l dersom det ikke foreligger andre risikofaktorer.

Lav verdi av HDL-kolesterol er assosiert med økt risiko for hjerte-karsykdom, men det er ikke vist at et høyt nivå av HDL-kolesterol alltid beskytter mot hjerte- og karsykdom.

Det er en invers sammenheng mellom nivåene av triglyserider og HDL. Jo høyere triglyseridene er, jo lavere er HDL og omvendt. Verdien av VLDL måles sjeldent, men en høy triglyseridverdi indikerer oftest ugunstig nivå av VLDL-kolesterol.

Bør du måle Apolipoprotein A og B?

Ved å måle apolipoprotein A1 og B får man et mer komplett bilde, men rutinemessig måling anbefales forløpig ikke og risikovurderingen for hjerte-karsykdom gjøres fortsatt primært ut fra LDL-verdien.

Måling av Apo-A1 og Apo-B gjøres vanligvis kun dersom legen er usikker på om det er behov for medikamentell behandling. Måling av Apo-B kan gi tilleggsinformasjon

• hos personer med metabolsk syndrom som har normalt LDL-kolesterolnivå (metabolsk syndrom er et samlebegrep som omfatter overvekt, økt mageomkrets, høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige kolesterolverdier)

• ved mistanke om familiær kombinert hyperlipidemi (en genetisk forstyrrelse i lipidomsetningen)

Økt nivå av Apo B gjenspeiler økning i kylomikroner, LDL, VLDL, IDL og Lp(a)-lipoprotein. Mesteparten av apolipoprotein B i blodet transporteres imidlertid av LDL.

I en blodprøve tatt fastende vil nivået av Apo-B være et godt uttrykk for konsentrasjonen av LDL-partikler fordi kylomikroner, VLDL og IDL kun finnes i blodsirkulasjonen noen timer før det omdannes videre. LDL og HDL har en omtrentlig levetid i blodet på henholdsvis 2-4 og 4-6 timer.

Siden en LDL-partikkel inneholder ett apolipoprotein B, vil forholdstallet mellom Apo-B/LDL si noe om tettheten på LDL-partiklene. Lavt forholdstall tilsier store LDL-partikler, og høyt forholdstall tilsier små og tette LDL-partikler som er assosiert med høyere risiko for hjerte-karsykdom. 

Konsentrasjonen av Apo-A1 er nært assosiert til konsentrasjonen av HDL og lav Apo-A1 indikerer økt risiko for hjerte-karsykdom

I en stor undersøkelse som undersøkte betydningen av forskjellige risikofaktorer for hjerte- karsykdom, ble forholdtallet Apo-B/Apo-A1 funnet å være den sterkeste risikoparameteren for hjerte-karsykdom av alle parametrene som ble undersøkt.

Når bør du måle lipidnivåene?

Kartlegging av lipidnivåer bør vurderes fra 40-års alder, men også hos yngre personer som har risikofaktorer for hjerte-karsykdom eller har nære slektninger med hjerte-karsykdom. Jo lengre du går rundt med høye kolesterolverdier, jo høyere risiko for hjerte-karsykdom har du.

En noe forhøyet lipidverdi er i seg selv ingen grunn til å starte behandling. Det er totalrisikoen for hjerte-kar-sykdom som er avgjørende. Det vil si at jo flere av faktorene høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, arvelig disposisjon, røyking, overvekt og lite mosjon som foreligger, jo viktigere er det å behandle for å unngå utvikling av hjerte-karsykdom.

Dersom lipidnivåene er betydelig forhøyet med en verdi på totalkolesterol over 7 mmol/L, og/eller LDL-kolesterol over 5 mmol/l og/eller triglycerider over 3 mmol/L anbefales det å starte opp med legemidler som senker verdiene selv om man ikke har andre risikofaktorer. Unntaket er for kvinner som utvikler slike kolesterolverdier etter overgangsalderen og som ikke har andre risikofaktorer.

Noen personer kan ha nytte av behandling selv ved normale kolesterolverdier, eksempelvis personer med diabetes, kroniske betennelsestilstander (inflammatorisk sykdom), kronisk nyresvikt og ved opphopning av hjerte-karsykdom i familien.

Totaltrisiko for hjerte- og karsykdom er altså viktigere enn det enkelte nivået av fettstoffer i blodet.

Høyt nivå av fettstoffer kan oppstå som følge av andre tilstander, som eksempelvis diabetes, stoffskiftesykdom, nyre- og leversykdommer og overvekt, samt bruk av enkelte medisiner. Dersom det påvises hyperlipidemi bør disse tilstandene utredes og eventuelt behandles.

Det er nærmest en lineær sammenheng mellom kolesterolnivå og risiko for hjertesykdom. Det vil si, at jo lavere en senker kolesterolet, jo lavere er risikoen. Ved kjent hjerte- og karsykdom er det særlig viktig å oppnå lavt nivå av LDL-kolesterol for å sikre optimal prognose.

Relaterte artikler: Lipoprotein(a) kan øke risikoen for hjerte-karsykdom

Triglyserider – hva skjer når nivået blir for høyt?

Kolesterol: Helt nødvendig for kroppen – men kun i moderate mengder