Testosteron er det viktigste mannlige kjønnshormonet.

Testosteron – lavt nivå kobles til flere helseproblemer

Testosteron er det viktigste mannlige kjønnshormonet. Både menn og kvinner produserer testosteron, men mengden testosteron er høyere hos menn. Lavt nivå av testosteron kan påvirke mange av kroppens funksjoner og gi økt risiko for sykdom.

Begrepet andropause eller «mannlig overgangsalder» blir brukt for å beskrive perioden med kroppslige forandringer og psykiske reaksjoner som henger sammen med synkende testosteronnivå relatert til aldring.

Mengden testosteron som reduseres etter hvert som en mann blir eldre er individuell og de fleste vil ha nivåer i normalområdet gjennom hele livet. Det er få menn som får verdier som er under det definerte normalnivået for alderen. Vektøkning og andre sykdommer kan også redusere testosteronnivået.

Hvis testosteronmangelen skyldes en sykdom, kalles det for hypogonadisme. Problemet ligger da gjerne i testiklene eller i en liten kjertel i hjernen som kalles hypofysen.

Hvilke oppgaver har testosteron?

Testosteron har mange viktige funksjoner i kroppen og stimulerer blant annet til vekst og utvikling av mannlige kjønnsorganer og kjønnskarakteristika som mannlig hårvekst og dypere stemme samt produksjon av spermier. Hormonet stimulerer til økt lengdevekst i puberteten, oppbygging av muskelmasse og skjelettstrukturer, og psykologiske effekter som seksuallyst og ereksjon.

I tillegg har testosteron effekt på humør, følelser og søvn. Testosteron er også viktig for produksjonen av røde blodceller, som har som oppgave å frakte oksygen til alle kroppens celler.

Mesteparten av testosteronet produseres i testiklene og produksjonen er underlagt en streng regulering via hormoner fra hjernen.

Hvor produseres testosteron?

Utgangspunktet for produksjonen av testosteron er kolesterol og over 90 prosent av testosteronet produseres i testiklene. Den resterende testosteronproduksjonen skjer i binyrene og ved omdannelse av andre steroider i perifere vev. 

Produksjonen i testiklene er underlagt en streng regulering via andre hormoner. De to viktigste er folikkel stimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH) som skilles ut fra en hormonproduserende kjertel i hjernen som kalles hypofysen.

LH regulerer produksjonen av testosteron i testiklene og FSH stimulerer produksjon av spermier.

Gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH), som frigjøres fra et området i hjernen som kalles hypothalamus, kontrollerer utskillelsen av LH og FSH fra hypofysen.

Testosteron hemmer produksjonen av både GnRH fra hypothalamus og LH fra hypofysen, slik at testosteronnivået i blodet stabiliserer seg på et bestemt nivå som varierer individuelt.

I målorganene omdannes testosteron til det mer potente dihydrotestosteron (DHT). DHT utøver en stor del av testosteronets biologiske virkninger, men mange av virkningene formidles av testosteron selv. I noen organer omdannes testosteron til østradiol.

Kvinner har også testosteron

Nivået av testosteron hos kvinner er som regel bare 5-10 prosent av det man finner hos menn. Hos kvinner dannes 25 prosent av testosteronet i eggstokkene som et biprodukt ved produksjon av østrogener, og 25 prosent i binyrene som et biprodukt ved produksjon av kortikosteroider. Den resterende andelen dannes ved omdanning av forløpere til steroidhormoner i lever og muskler. Hos kvinner er det ingen regulering av testosteronproduksjonen via hypofysen.

Selv etter kvinners overgangsalder hvor østrogenproduksjonen har sunket vil det fortsatt være produksjon av testosteron fra eggstokkene på grunn av det høye nivået av FSH og LH.

Nivået av kjønnshormoner varierer i forhold til kjønn og alder.

Når begynner testosteronnivået å synke?

Testosteronnivået stiger gradvis i løpet av puberteten og ved 17-års alderen har gutter som regel fått normale mannlige verdier. Deretter stabiliseres nivået i ganske mange år før det etter hvert begynne å synke. Når dette skjer vil variere noe fra mann til mann, men som en generell regel sier man at det synker med vel 1 prosent hvert år fra man fyller 40. Det er få menn som får verdier som er under det definerte normalnivået for alderen.

Hvor mye testosteron kroppen produserer kan variere noe, men vanligvis vil friske menn produsere mellom fire og ni milligram i døgnet. Bare 25 mikrogram testosteron lagres i testiklene, slik at beholdningen må skiftes ut 200 ganger i døgnet for å skaffe de milligrammene som er nødvendig for en normal voksen mann per døgn.

Hva kan føre til lavt testosteron?

Nedsatt produksjon av testosteron kan skyldes sykdom i selve testiklene, primær hypogonadisme, eller svikt i reguleringen fra hjernen, sekundær hypogonadisme.

Nedsatt testikkelfunksjon kan skyldes virusinfeksjoner, nyresvikt, alkoholisme, autoimmun sykdom, svulster, ytre skader, medikamenter, strålebehandling og medfødte tilstander. Et eksempel på en medfødt tilstand er Klinefelters syndrom, som også er den hyppigste formen av primær hypogonadisme. 

Svikt i hypofysen som fører til at testiklene ikke blir stimulert nok til produksjon av testosteron kan skyldes infeksjoner, svulster, kirurgi eller strålebehandling i hjernen, underernæring, hemokromatose, søvnapne-syndrom, medisiner som eksempelvis opioider, kortison, neuroleptika og medfødte tilstander som Kallmanns syndrom.

Blandingsformer med endret funksjon både i hjerne og testikler som fører til nedsatt testosteronproduksjon er også vanlig. Slike årsaker kan være høy alder, overvekt, diabetes, underernæring, leversykdom, HIV-infeksjon, kreftsykdom og ved alvorlige sykdomstilstander generelt.

Skader eller sykdommer i binyrebarken kan være årsaken til lavt testosteronnivå. Lave verdier sees også ved bruk av anabole steroider i doping-doser, ved stress og store fysiske anstrengelser.

Overvekt kan være forklaringen hos mange eldre med lavt testosteron, sammen med normal redusert produksjon ved høyere alder. Studier har vist at friske menn helt ned i 20-årene som er overvektige, kan ha hele 50 prosent mindre testosteron enn normalvektige.

Hva kan føre til høyt nivå av testosteron?

Høye verdier av testosteron kan ses ved høyt stoffskifte, forstyrrelser i binyrebarkfunksjonen, hormonproduserende svulster og ved noen medikamenter. Den vanligste årsaken hos kvinner er polycystisk ovariesyndrom.

Noen menn har ingen eller kun lette symptomer på lite testosteron, mens noen kan slite med betydelige plager.

Symptomer på lavt nivå av testosteron

Symptomer på lavt testosteron avhenger av når i livet det oppstår. Hvis man blir født med lavt testosteron vil det kunne føre til forsinket utvikling og normal pubertet vil utebli. Typisk får gutten ingen kroppsbehåring, ikke skjegg, penis forblir liten, små testikler, brystutvikling og høy tonehøyde på stemmen. Ungdommen vil ikke ha evne til befrukting. 

Hvis tilstanden utvikles etter puberteten, får man andre symptomer. Noen har ingen eller kun lette symptomer på redusert testosteronnivå, mens noen kan slite med betydelige plager. 

Mange av symptomene kan være diffuse og generelle. Følgende symptomer kan forbindes med lavt testosteronnivå

  • lav seksuallyst
  • ereksjonsproblemer 
  • infertilitet
  • redusert muskelmasse og muskelstyrke
  • nedsatt fysisk utholdenhet
  • redusert bentetthet
  • vektøkning (spesielt økt fett rundt magen)
  • brystutvikling
  • redusert kroppsbehåring og mindre skjeggvekst
  • tynn hud
  • hetetokter og svettetendens
  • søvnforstyrrelser

Noen menn føler seg trøtte og har lavt energinivå, og enkelte kan oppleve humørforandringer, irritabilitet, nedstemthet og depressive symptomer. Man kan derfor feiltolke lavt testosteronnivå for å være en depresjon. Lavt testosteronnivå kan også føre til vansker med hukommelse og konsentrasjon.

Hos noen menn kan symptomer oppstå selv om man har testosteronnivå innenfor nedre normalnivå. I følge Norsk urologisk forenings anbefalinger for allmennleger kan tegn på testosteronmangel utvikles gradvis når testosteron er under 11 nmol/L.

Lavt testosteronnivå kobles til flere sykdomstilstander

Lavt nivå av testosteron kan gi økt risiko for sykdom, i tillegg til å gi plagsomme symptomer og redusert livskvalitet. Endringen i kroppssammensetningen med økning i total fettmengde, ugunstige fettstoffer i blodet og økt sentral fedme fører til økt risiko for å utvikle

  • diabetes type 2
  • hjerte-kar-sykdom

Testosteron er viktig for produksjonen av røde blodceller. Lite testosteron kan føre til redusert antall røde blodceller og kroppens tilgang til oksygen blir redusert. Dette kalles anemi eller lav blodprosent.

Testosteron stimulerer til oppbygging av muskelmasse og benstrukturer, og lavt nivå kan føre til redusert bentetthet som gir økt risiko for brudd.

Lavt nivå av testosteron kan enkelt påvises ved en blodprøve.

Når bør man måle testosteronnivået?

Gutter med tidlig, sen eller manglende pubertet og menn med symptomer på lavt testosteronnivå, impotens, stort alkoholforbruk eller leversykdom bør kontrollere testosteronnivået. Kvinner med polycystisk ovariesyndrom, uønsket hårvekst, mye kviser, menstruasjonsforstyrrelser eller infertilitet bør måle hormonnivået. Måling av testosteron er sentral i utredning ved mistanke om hormonproduserende svulster og sykdom i binyrene. 

En blodprøve gir diagnosen

Bare 1 til 2 prosent av testosteronet sirkulerer fritt i blodet. De resterende 98 prosentene er bundet omtrent likt til transportproteinene SHBG, seksualhormonbindende protein, og albumin i blodet. Det er kun fritt sirkulerende testosteron som er biologisk aktiv da det bare er denne som kan passere inn kroppens celler.

Måling av total-testosteron kan i noen tilfeller være for upresist til å fange opp for lavt testosteronnivå. Sykdomstilstander og andre forhold som påvirker SHBG-konsentrasjonen vil påvirke nivået av total-testosteron, men ikke nivået av aktivt fritt testosteron. Det er derfor viktig å vurdere total-testosteron sammen med SHBG for å kunne beregne nivået av det biologisk aktive testosteronet.

Ved høy verdi av SHBG kan det i noen tilfeller foreligge normal mengde total-testosteron, mens verdien av biologisk aktivt fritt testosteron er lav. Man har da en reell testosteronmangel.

Fri testosteron-indeks (FTI) er en beregnet parameter som regnes ut ifra verdiene av total-testosteron og SHBG – og gir et indirekte mål på den frie aktive testosteronkonsentrasjonen. Fri testosteron indeks er spesielt nyttig å beregne hvis målt total-testosteron er nær nedre referansegrense.

Vi har i dag ingen klar grense for hva som er sykelig lavt nivå av testosteron, men nivåer mellom ca 7-8 nmol/L er foreslått.

Referanseområdet varierer mellom ulike laboratorier og man bør ikke sammenlikne resultater fra ulike laboratorier.  Angitt referanseområder gjelder ved hormonlaboratoriet ved Oslo Universitetssykehus:

Total-testosteron:

  • Menn 18-40 år:      7,2 – 24 nmol/L
  • Menn over 41 år:   4,6 – 24 nmol/L
  • Kvinner 18-49 år:     under 1,9 nmol/L
  • Kvinner over 50 år:   under 1,1 nmol/L

Fri testosteron-indeks (FTI):

  • Menn 20 – 39 år: 2,4-12
  • Menn 40 – 64 år: 1,5-7,3
  • Kvinner: under 0,3

Hvordan skille mellom testikkelsvikt, svikt i reguleringen fra hjernen og normal aldring?

Ved å måle verdiene av FSH og LH vil man kunne vurdere om årsak til lavt testosteron ligger i testiklene eller i hjernen.

Ved testikkelsvikt sees lav testosteron eller testosteron i nedre del av referanseområdet sammen med høy LH og FSH. Når testosteronnivået er lavt vil hypofysen sende ut mye FSH og LH for å prøve å øke testosteronproduksjonen i testiklene, men ved sykdom i testiklene får man for liten eller ingen respons og nivået av testosteron forblir lavt.

Ved hypofysesvikt eller hypotalamussvikt sees lav testosteron sammen med lav LH og FSH.

Ved redusert testosteronnivå i forbindelse med normal aldring er LH enten lav eller normal. 

Hva er viktig ved prøvetakingen?

Testosteronverdien har betydelig døgnvariasjon og er høyest om morgenen og formiddagen, og lavest om kvelden. Nivået kan falle med opp til 30% i løpet av dagen. Blodprøver bør derfor tas fastende om morgenen mellom kl 7-10 etter en normal natts søvn.

Hvis blodprøven viser lavt testosteron bør man gjenta blodprøven etter noen dager eller uker, siden nivået også kan variere fra dag til dag.

Testosteronnivået øker ved fysisk aktivitet og man bør derfor unngå fysisk aktivitet og hardt kroppsarbeid før prøvetakingen.

I Norge er behandling anbefalt kun når man har symptomer og lave nivåer av testosteron er påvist ved blodprøver.

Behandling med testosterontilskudd

De siste årene har bruken av testosteron hos eldre menn økt betydelig. I Norge er testosteronbehandling anbefalt kun når man har symptomer og testosteronmangel er påvist ved blodprøver.

Testosteronbehandling av menn med testosteronnivå innenfor nedre normalområde er kontroversielt. Det er ikke vist at behandling med testosteron av middelaldrende og eldre menn med verdier i nedre normalområde er gunstig.

Studier har vist at ved påvist testosteronmangel og symptomer kan testosteron

  • bedre seksualfunksjonen
  • øke benmassen og forebygge brudd
  • øke muskelmassen 
  • reduserer fettmassen ved å øke fettforbrenningen
  • forbedre kolesterolnivået
  • motvirker insulinresistens (forløper til type 2-diabetes)
  • muligens redusere risiko for hjerte- og karsykdom

Effekten av testosteronbehandling er individuell. Noen får en markant bedring, mens andre får en mer beskjeden effekt. Effekten på seksuelle symptomer i form av mer lyst og økt evne til ereksjon kommer vanligvis først. Bedringen skjer gjerne i løpet av 3-4 uker og maksimal effekt etter 2-3 måneder. Det kan ta flere måneder før andre effekter inntreffer.

Testosteron kan også øke sexlysten hos kvinner etter overgangsalder, men det finnes ingen preparater som er registrert for dette formålet i Norge. 

Testosterontilskudd har liten betydning for ereksjonen og har ingen plass i behandlingen av menn med ereksjonsvansker hvis det ikke er påvist testosteronmangel og andre mangelsymptomer.

Testosteron settes som sprøyter i muskulatur hver 3. måned eller gis som gel eller plaster slik at det tas opp gjennom huden. Hormonet gis ikke som tabletter da disse vil brytes raskt ned i leveren før det når målorganene.

Det er holdepunkter for at testosterontilskudd til eldre menn kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Hvilke bivirkninger kan testosterontilskudd gi?

Risikoen ved behandling må alltid vurderes i forhold til risiko for bivirkninger. Testosteronbehandling kan føre til

  • høyt blodtrykk
  • vekst av prostata
  • vannlatningsplager
  • økt antall røde blodceller som fører til økt risiko for blodpropp
  • psykiske forandringer som økt aggressivitet
  • skrumping av testiklene
  • voksende bryster
  • kviser
  • vektøkning
  • hårtap 
  • leverskade

Det er ikke gjort nok forskning til å vite hva som skjer når noen tar testosteron over lang tid, men det er holdepunkter for at tilførsel av ekstra testosteron til eldre menn kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Det er uavklart om testosteronbehandling øker risikoen for prostatakreft, men det skal absolutt ikke gis til personer som allerede har prostatakreft da det vil kunne få kreften til å utvikle seg raskere. 

Studier tyder på at fysisk aktivitet øker produksjonen av testosteron.

Hva kan du gjøre selv for å øke testosteronverdien?

Testosteronnivået påvirkes av livstilsfaktorer og livstilsforandringer er dermed første steg i behandling. Hos eldre menn med lave verdier kan man ofte se normalisering av verdiene dersom man lykkes med slanking. Overvektige har en tendens til å ha mindre testosteron og vektreduksjon kan føre til at de gjenvinner normal testikkelfunksjon og øker testosteronproduksjonen. 

Studier tyder på at fysisk aktivitet øker testosteronproduksjonen. Det er imidlertid også vist at overdreven trening kan ha den motsatte effekten, så her gjelder det å balansere treningsmengden.

Stress fører til forhøyede verdier av hormonet kortisol i kroppen og dette igjen har en negativ innvirkning på testosteronproduksjonen. Ved å redusere stressnivået synes det som at testosteronnivået kan øke, men det er ikke godt nok dokumentert ennå.

Søvn er viktig for mange funksjoner i kroppen. En studie fra publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA viste at bare en uke med redusert søvn reduserte mengden testosteron hos friske menn med hele 15%. En søvnlengde på 7-8 timer synes å være akkurat passe.

Alkohol har vist seg å senke testosteronnivået, så ved å begrense inntaket av alkohol vil man kunne øke testosteronnivået.