Kroppens blodsukker reguleres av et omfattende system som blant annet inkluderer leveren og hormonene glukagon og insulin. For diabetikere er god blodsukkerkontroll viktig for å unngå for høye eller for lave verdier.
Hva er egentlig blodsukker? Enkelt forklart er blodsukker den mengden sukker (glukose) som sirkulerer fritt i blodet vårt.
Glukose er et karbohydrat som fungerer som brensel og energi for alle kroppens celler, og som råstoff i produksjonen av flere andre stoffer i kroppen. Hjernecellene og de røde blodcellene i kroppen er avhengige av glukose for å fungere. Sukkerarten er derfor en viktig og helt nødvendig del av kostholdet ditt.
Glukose finnes i matvarer som honning, frukt og grønnsaker, men vår viktigste kilde til næringsstoffet er stivelse, som vi får i oss ved å spise bl.a. kornprodukter, poteter og belgvekster.
Alle fordøyelige karbohydrater blir omdannet til glukose i kroppen. I fordøyelsesprosessen tar kroppen opp glukose gjennom slimhinnene i munnen og i mage-tarmkanalen. Deretter fraktes det med blodet rundt til kroppens vev transporteres inn i cellene ved hjelp av hormonet insulin.
Hvordan reguleres blodsukkeret?
Kroppen har et omfattende system som sørger for at blodsukkeret vårt holder seg på riktig nivå. Dette systemet inkluderer blant annet leveren vår, som omdanner og lagrer overflødig glukose som glykogen i leveren. Dersom blodsukkernivået faller kan leveren omdanne dette glykogenet til glukose for å opprettholde normale blodsukkerverdier.
En rekke hormoner spiller også inn i denne reguleringsprosessen, og de to viktigste er hormonene insulin og glukagon.
Begge disse hormonene dannes i bukspyttkjertelen, men de spiller helt motsatte roller i reguleringsprosessen. Insulin fremmer opptaket av glukose inn i kroppens celler og oppbygging av glykogen i leveren. Dermed går blodsukkeret ned. Glukagon fremmer omdannelse av av glykogen til glukose, og øker dermed nivået av glukose i blodet.
Hva er normalt blodsukker?
Det er to måter å måle blodsukker på. Den vanligste måten er å måle ved hjelp av blod fra fingertuppen. Dette kalles kapillært blod, og er den metoden som benyttes av diabetikere som må overvåke blodsukkerverdiene sine. Blodsukkerverdier kan også måles ved hjelp av blodplasma i blod som tappes fra en vene.
Normale fastende glukoseverdier er mellom 4 og 6 mmol/L (millimol pr. liter blod).
Uavhengig av hvordan blodsukker måles er normalverdiene de samme for kvinner og menn, og ved begge metoder skal verdiene måles fastende. Dette skyldes at blodsukkernivåene vil variere basert på hvor lenge det er siden du har spist, og er høyere rett etter et måltid.
Hvorfor måler vi blodsukkeret?
Det er flere årsaker til at man vil måle kroppens blodsukker. Du bør måle blodsukkeret dersom du har mistanke om for høyt blodsukker og tilsvarende hvis du tror du kan ha for lavt blodsukker eller opplever å få såkalt “føling”.
Blodprøver for å måle glukose i blodet blir oftest tatt ved mistanke om sykdommen diabetes, både type 1 og type 2. Diabetes er en sykdom som fører til forstyrrelser i omsetningen av sukker (glukose) i kroppen og som resulterer i at mengden sukker i blodet øker. I slike tilfeller tas også en HbA1c-prøve.
HbA1c er såkalt langtidsblodsukker, og viser hvilket nivå blodsukkeret i gjennomsnitt har ligget på de siste 6-12 ukene (HbA1c måler mengden røde blodceller som er bundet til glukose). I motsetning til prøver av glukose i kapillært blod og blodplasma behøver man ikke ta en HbA1c-prøve fastende.
I tillegg til de øvrige måles også blodsukkeret i forbindelse med oppfølging og kontroll av diabetes.
Hva kjennetegner høyt blodsukker?
Høyt blodsukker, også kalt hyperglykemi, skyldes at kroppen ikke har nok insulin. De vanligste årsakene til dette er at kroppen ikke produserer insulin (diabetes type 1), ikke produserer nok insulin (diabetes type 2) eller at insulinet ikke har god nok effekt i celler og vev (insulinresistens).
Høyt blodsukker er med andre ord nærmest synonymt med diagnosen diabetes. Diagnosen stilles dersom blodsukkernivåene måles til 7,0 mmol/L eller høyere på to forskjellige dager, eller dersom en HbA1c-prøve viser verdier på 48 mmol/mol (6,5%) eller høyere. Alle diabetikere får høyt blodsukker. God blodsukkerkontroll er derfor en viktig del av behandlingen for pasienter som har fått stilt diagnosen.
I enkelte tilfeller kan riktignok forhøyede blodsukkernivåer skyldes et overskudd av stresshormoner (f.eks. adrenalin eller kortisol) eller langtkommen muskeldystrofi, men dette er svært sjeldent.
Noen vanlige symptomer på høyt blodsukker er tretthet, slapphet, nedstemthet, tørste, hyppig vannlating, dårlig sårtilheling og hyppige infeksjoner, samt kløe og svie nedentil. Symptomene varierer fra person til person. Dersom du har for høyt blodsukker over lengre tid kan dette føre til senkomplikasjoner, og i verste fall forårsake en akutt og livstruende tilstand.
Hva kjennetegner lavt blodsukker?
Lavt blodsukker, eller hypoglykemi, er betegnelsen for blodsukkernivåer på 3,9 mmol/L eller lavere.
I likhet med høyt blodsukker er også lavt blodsukker tett knyttet til diagnosen diabetes. Den desidert vanligste årsaken til til lavt blodsukker er at man som diabetiker har satt en for høy insulindose. Tilstanden er vanligst hos personer med diagnosen diabetes type 1, der hypoglykemi forekommer 30 ganger hyppigere enn hos personer med diabetes type 2.
Selv om lavt blodsukker i praksis kun rammer personer med diabetes, kan også personer uten sykdommen oppleve å få lavt blodsukker. Dette skyldes som regel en kombinasjon av hard fysisk aktivitet og for lavt matinntak, eller inntak av store mengder alkohol. Dette forekommer likevel sjeldent.
Ved lavt blodsukker vil man gjerne oppleve å få “føling”. Dette er en tilstand som kjennetegnes ved en rekke symptomer, deriblant hjertebank, hodepine, svimmelhet, skjelving, blekhet, nummenhet i lepper og tunge, synsforstyrrelser, kvalme, sult, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger og endret atferd.
Føling forekommer vanligvis når blodsukkernivået faller under 2-3 mmol/L. Dersom verdiene faller under 2 mmol/L kan man få alvorlig føling, med symptomer som dobbeltsyn, forvirring, talevansker og sterkt endret atferd. I verste fall kan man gå i insulinsjokk, med nedsatt bevissthet eller bevisstløshet.
Hvordan forebygge endrede blodsukkerverdier?
Både hyperglykemi og hypoglykemi, høyt og lavt blodsukker, er tilstander som nærmest utelukkende rammer diabetikere. Den beste måten å forebygge begge tilstander er derfor en god og regelmessig blodsukkerkontroll.
Dette inkluderer jevnlige målinger, samt god oversikt over fysisk aktivitet, matinntak, alkoholinntak og insulindosering.
Ubehandlet diabetes over år kan forårsake hjerte-kar-sykdom, nyre- og øyesykdom og nerveskade. Det er derfor viktig å kontrollere blodsukkeret hvert år hvis man har økt risiko for å utvikle diabetes type 2. På nettsiden diabetesrisiko kan du teste risikoen for å utvikle diabetes type 2 i løpet av de neste ti årene.