Fettstoffer, som kolesterol og triglycerdier, brukes som energikilde i kroppens celler, i hormonproduksjon, til produksjon av galle og er en viktig bestanddel av celleveggen i alle kroppens celler. Fettstoffer er ikke vannløselige og må kobles til proteiner når det skal transporteres mellom kroppens ulike celler og vev i blodet. Dette komplekset av fettstoffer og protein kalles for lipoproteiner.
Forskjellige typer lipoproteiner har forskjellige funksjoner i kroppen
LDL (low density lipoprotein) og HDL (high density lipoprotein) er to ulike lipoproteinene samhandler med hverandre. LDL har som hovedoppgave å transportere kolesterol til kroppens celler. Høyt nivå av LDL kan føre til avleiring av kolesterol i blodårene og øker sjansen for at blodårene etterhvert blir tette. LDL kalles derfor ofte «det dårlige kolesterolet”. HDL har som hovedfunksjon å transportere overflødig kolesterol bort fra blodåreveggen. Høy konsentrasjon av HDL er forbundet med redusert risiko for hjerte- og karsykdom og kalles derfor for «det gode kolesterolet».
Lipoprotein lille a er et atypisk lipoprotein som ligner LDL. Funksjon av Lp(a) er ikke fullt ut klarlagt, men for høyt nivå gir økt risiko for hjerte-karsykdommer, uavhengig av om man har andre risikofaktorer eller ikke. Høye nivåer av lipoprotein(a) antas å være mest skadelige når en persons nivå av LDL også er høyt. De europeiske retningslinjene anbefaler at Lp(a) måles minst én gang i løpet av en persons liv for å identifisere dem som har arvet ekstremt høye verdier og som dermed har svært høy risiko for hjerte-karsykdom. Denne anbefalingen er foreløpig ikke nedfelt i de norske retningslinjene hvor det kun anbefales måling av Lp(a) hos personer som har økt forekomst av hjerte- og karsykdom i familien og hvor det er usikkert om man bør starte opp med medikamentell behandling etter å ha vurdert de andre risikofaktorene.
ApoB-rike lipoproteiner øker risikoen for hjerte-karsykdom
Proteindelen av lipoproteinet kalles apolipoprotein og de mest relevante er Apo-A1 og Apo-B. Apoproteinene er viktige for at de ulike fettstoffene fraktes til og utøver sin funksjon på riktig sted. Man kan sammenligne apoliporoteinene med sjåføren som bestemmer veien og fører bilen dit den skal, og lasten er fettstoffer. Det er vist at ApoB-rike lipoproteiner øker risikoen for hjerte-karsykdom.
Ved å måle apolipoprotein A1 og B får man et mer komplett bilde, men rutinemessig måling anbefales foreløpig ikke i Norge. Måling av Apo-A1 og Apo-B gjøres vanligvis kun dersom man er usikker på om det er behov for medikamentell behandling. Måling av Apo-B kan gi tilleggsinformasjon hos personer med metabolsk syndrom som har normalt LDL-kolesterolnivå (metabolsk syndrom er et samlebegrep som omfatter overvekt, økt mageomkrets, høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige kolesterolverdier) eller ved mistanke om familiær kombinert hyperlipidemi (en genetisk forstyrrelse i lipidomsetningen). Forholdstallet mellom Apo-B og Apo-A1 er ansett som en betydelig risikoindikator for hjerte- og karsykdommer.
Når bør du måle lipidnivåene?
Kartlegging av lipidnivåer er en sentral del av vurderingen når en persons risiko for hjerte- og karsykdom skal vurdere. Kartlegging bør vurderes fra 40-års alder, men også hos yngre personer som har risikofaktorer for hjerte-karsykdom eller har nære slektninger med hjerte-karsykdom. Jo lengre du går rundt med høye kolesterolverdier, jo høyere risiko for hjerte-karsykdom har du.
En noe forhøyet lipidverdi er i seg selv ingen grunn til å starte behandling. Det er totalrisikoen for hjerte-kar-sykdom som er avgjørende. Det vil si at jo flere av faktorene høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, arvelig disposisjon, røyking, overvekt og lite mosjon som foreligger, jo viktigere er det å behandle for å unngå utvikling av hjerte-karsykdom.
Helsedirektoratet har laget en risikokalkulator som beregner 10-års-risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Risikokalkulatoren kan du se på nettsiden http://hjerterisiko.helsedirektoratet.no/
Målinger som inngår i analysen:
Totalkolesterol, HDL, LDL, triglycerider, Lipoprotein (a), apolipoprotein A1 og B.
Relaterte artikler: Lipoprotein – helt nødvendig for transport av fettstoffer