Uregelmessig menstruasjon? Dette er de vanligste årsakene!

Uregelmessig menstruasjon skyldes som oftest forstyrrelser i kroppens hormonbalanse, og påvirkes av eksterne faktorer. I sjeldnere tilfeller skyldes uregelmessighet ondartet sykdom.

Uregelmessig menstruasjon kalles på fagspråket for metroragi, og er en vanlig og oftest ufarlig tilstand. Unormale livmorblødninger antas å forekomme minst én gang hos om lag halvparten av alle kvinner i løpet av deres reproduktive periode av livet (fra puberteten til overgangsalderen).

Det finnes en rekke ulike årsaker og faktorer til at menstruasjonssyklusen forstyrres. Tilstanden kan forekomme i alle aldre, men betydningen av blødningen er ulik i ulike aldersgrupper. Uregelmessig menstruasjon opptrer hyppig blant unge kvinner i årene etter første menstruasjon og blant kvinner som nærmer seg overgangsalderen. Om lag én av fem kvinner i alderen 15-20 år opplever blødningsforstyrrelser i løpet av et år.

Hva er vanlig menstruasjon?

Vanlig menstruasjon forekommer regelmessig, med blødninger i 3-6 dager etterfulgt av en blødningsfri periode på ca. tre uker. Man tar utgangspunkt i en menstruasjonssyklus som varer i 28 dager, der eggløsningen skjer på dag 14. Dette varierer riktignok fra kvinne til kvinne, og en syklus regnes å være normal så lenge den varer i mellom 21 og 35 dager, forekommer regelmessig, har normale blødningsmengder og er (relativt) smertefri. Også sporblødninger og blødninger etter samleie kalles uregelmessige blødninger.

Menstruasjonen og eggløsningen styres til dels av hormoner fra hypothalamus og hypofysen, som er deler av hjernen, og til dels av hormoner fra eggstokkene. 

Etter eggløsning produserer eggstokkene hormonene østrogen og progesteron, som har i oppgave å bygge opp livmorslimhinnen for å forberede livmoren på en eventuell graviditet. Dersom man ikke blir gravid faller produksjonen av progesteron, og slimhinnen avstøtes i livmoren. Dette gjør at menstruasjonen starter, rundt to uker etter eggløsningen.

Uregelmessig menstruasjon hos unge kvinner

Både eggløsningen og balansen mellom de ulike hormonene er svært følsomme for eksterne påkjenninger, og selv små påkjenninger kan forårsake hormonforstyrrelser og uregelmessig menstruasjon.

Blant unge kvinner skyldes uregelmessig menstruasjon oftest forbigående hormonforstyrrelser, som følge av tilfeldige og ufarlige årsaker eller ytre faktorer som stress. 

I årene etter første menstruasjon kan hormonsystemet være ustabilt. Det kan i mange tilfeller ta to til tre år før det får stabilisert seg. I samme periode begynner man gjerne også på prevensjon, i form av p-piller, minipiller, p-stav, p-plaster eller spiral, og man er i en alder der man er særlig utsatt for psykososialt press. 

Alle disse faktorene kan påvirke syklusen, og føre til uregelmessig menstruasjon.

Uregelmessig menstruasjon grunnet uteblitt eggløsning

Den vanligste årsaken til uregelmessige blødninger er at eggløsningen uteblir som følge av hormonforstyrrelsene. Dette kalles anovulasjon, og er et normalfenomen etter første menstruasjon eller før overgangsalderen.

Dersom eggløsningen ikke forekommer avtar heller ikke østrogenproduksjonen. Dermed sendes ikke “signalet” om å avstøte livmorslimhinnen, og denne fortsetter i stedet å vokse. Til slutt er livmorslimhinnen så tykk at blodtilførselen ikke lenger er tilstrekkelig, og deler av slimhinnen dør som følge av næringsmangel. Først da avstøtes slimhinnen, og menstruasjonsblødning oppstår.

Fordi denne avstøtingen er ujevn er anovulatoriske blødninger vanligvis uregelmessige, og ofte med lengre intervall mellom blødningene. Blødningsmengde kan variere fra lett til betydelig, og kan ofte være kraftigere og/eller mer langvarige enn normalt.

Underliggende sykdommer til anovulatoriske blødninger kan være PCOS, ukontrollert diabetes mellitus og stoffskiftesykdom.

Kan være symptom på kommende menopause

Hormonforstyrrelser er også hovedårsaken til uregelmessig menstruasjon blant kvinner i 40- og 50-årene som nærmer seg klimakteriet – på folkemunne kjent som overgangsalderen.

Blødningsforstyrrelser i denne perioden av livet er, i likhet med hetetokter, svette og søvnvansker, et vanlig symptom på at overgangsalderen nærmer seg.

Gjennomsnittlig alder for å opphør av menstruasjonen, menopausen, er 53 år, og det er ikke uvanlig at blødningene blir uregelmessige i årene frem mot dette.

Medisinske årsaker til uregelmessig menstruasjon

Selv om ufarlige hormonforstyrrelser er den desidert vanligste årsaken til menstruasjonsforstyrrelser, er det viktig å være observant på at det kan være bakomliggende medisinske årsaker som bør utelukkes.

Både lavt stoffskifte (hypotyreose) og for høyt stoffskifte (hypertyreose) kan føre til uregelmessig menstruasjon. I slike tilfeller kan du også oppleve andre symptomer, som hjertebank, nervøsitet, skjelvinger, tretthet, vekttap eller vektøkning. ​​

Andre sykdommer og tilstander som kan påvirke menstruasjon er:

• Betennelser i livmorhalsen og skjeden (f.eks. klamydia, gonoré eller herpes)
• Akutt egglederbetennelse (salpingitt)
• Polypp i livmorhalsen
• Muskelknuter i livmoren (myomer)
• Endometriose
• Koagulopatier (sykdommer der blodets evne til å koagulere er svekket)
• Livmorkreft (som regel blant kvinner over 50 år og vanligvis etter overgangsalder)
• Livmorhalskreft (som regel blant kvinner i alderen 40 til 60 år)

I tillegg kan enkelte medikamenter og urter påvirke blødningene. Under svangerskap kan blødninger være tegn på truende abort eller graviditet utenfor livmoren, men det er ikke uvanlig med mindre blødninger tidlig i svangerskapet.

Behandling av menstruasjonsforstyrrelser

Årsaken til blødningsforstyrrelsen og hvor mye blødning man opplever er avgjørende for behandlingsvalget. Menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner og kvinner som nærmer seg overgangsalderene skyldes oftest hormonell ubalanse, og anses som ufarlige. Blødning etter overgangsalderen skal alltid tas på alvor, og må føre til en legeundersøkelse.

Ved mistanke om underliggende sykdommer eller tilstander bør dette utredes og behandles. Det kan også være aktuelt med behandling dersom blødningene er svært plagsomme, eller dersom det kan føre til blodmangel.

Behandling av anovulatoriske livmorblødninger gjøres ved tilskudd av hormonet gestagen i siste del av menstruasjonssyklusen. Hormonspiral og p-piller kan også benyttes for å regulere blødningene. 

Som et alternativ til hormonbehandling kan man også bruke traneksamsyre (Cyklokapron), som øker blodlevringen i livmoren og på den måten gir mindre blødning. Dette er kun en symptomatisk behandling som tas når blødningen har startet.

Dersom problemene er vedvarende, tilbakekommende og/eller av en slik styrke at de reduserer livskvaliteten kan det gjøres kirurgiske tiltak, som fjerning av livmoren (hysterektomi) eller utskrapning av livmoren (endometiereseksjon).