Leveren – det eneste organet som kan lege seg selv

Leveren har over 500 livsviktige funksjoner i kroppen. Den er ansvarlig for å omsette næringsstoffer, og fungerer blant annet som rensestasjon, blodreservoir og lagringsplass.

Leveren er kroppens største kjertel, og nest største organ – kun slått av huden. Leveren består av 96 prosent vann, og hos et gjennomsnittlig voksent menneske veier den et sted mellom 1500 og 1800 gram. Det tilsvarer ca. to prosent av den totale kroppsvekten, men størrelsen varierer fra person til person.

Hvert minutt passerer ca. en tredjedel av alt blodet vårt gjennom leveren, som også inneholder 13% av blodet i kroppen til enhver tid. Med over 500 livsnødvendige funksjoner i kroppen, er vi med andre ord helt helt avhengige av å ha en lever som fungerer normalt.

Da er det betryggende å vite at leveren har en helt unik egenskap: Den er nemlig det eneste organet i kroppen med evnen til å lege seg selv, og bygge opp igjen vev som er skadet, ødelagt eller kirurgisk fjernet. Så lite som 25% friskt vev er nok til at leveren kan bygge seg fullstendig opp igjen. I tillegg ser den ikke ut til å bli svekket med alderen.

Hvor ligger leveren?

Leveren ligger øverst i mageregion, like under lungene og mellomgulvet. Den er mørk rødbrun, med en glatt og blank overflate og en trekantet, pyramidelignende form. 

Det livsviktige organet er beskyttet av ribbeina, og kun en liten del av den ligger nedenfor denne naturlige rustningen. Fordi leveren består nærmest utelukkende av vann er den myk og svampaktig, og vil normalt ikke kunne føles ved å presse på siden av kroppen.

Den største delen av leveren ligger på din høyre side øverst i magen, like under mellomgulvet (diafragma). En mindre del ligger mot venstre side som du ser på bildet ovenfor. Leverens øvre del er beskyttet av ribbeina, kun en liten nedre del ligger nedenfor ribbeina. Mot baksiden er den forbundet til tolvfingertarmen og magesekken ved en bindevevshinne. Rett under leveren ligger galleblæra.

Leveren forsynes med blod både fra en arterie (arteria hepatica) og fra portvenen. Leverarterien frakter oksygenrikt blod til leveren rett fra hjertet, og står for ca. 60 prosent av oksygenbehovet. Portvenen supplerer med de resterende 40 prosentene, og tilfører i tillegg næringsstoffer og andre stoffer som har blitt fordøyd og absorbert i magen og i tarmene.

Både arterien og portvenen entrer leveren gjennom en åpning på undersiden – kalt leverporten. Gjennom denne åpningen går det og også en gallegang som frakter galle ut.

Leverens mange livsnødvendige funksjoner

Leveren spiller en vesentlig rolle i produksjonen av galle og enkelte proteiner, for rensing av blodet og for kroppens stoffskifte. Det ville blitt langtekkelig å gå gjennom samtlige av leverens flere hundre funksjoner i kroppen, men la oss se på noen av de viktigste oppgavene det hardtarbeidende organet har:

Omsetning av karbohydrater

Når du får i deg karbohydrater gjennom mat eller drikke omdannes disse til glukose gjennom fordøyelsesprosessen. Glukosen absorberes i tarmen og fraktes med blodet til leveren via portvenen. Cellene i leveren tar opp deler av denne glukosen og omdanner det til glykogen, som deretter lagres. 

Dette bidrar til å regulere blodsukkeret ditt, og forhindrer en voldsom økning i dette etter et måltid. Dersom du derimot har for lavt blodsukker kan leveren frigjøre glukose ut i blodstrømmen.

Omsetning av fettstoffer

Leveren bryter ned frie fettsyrer og danner et stoff kalt acetylcoenzym A, som brukes av kroppen for å danne energi. Stoffet kan i tillegg bidra til å danne kolesterol – både det gode kolesterolet HDL og det dårlige kolesterolet LDL – eller ketonlegemer. 

Ketonlegemer produseres hovedsakelig når kroppen har mangel på glukose. Stoffet er særlig viktig for hjernen, som er helt avhengig av en konstant tilførsel av energi, og derfor er særlig utsatt ved glukosemangel.

Omsetning av proteiner og aminosyrer

De fleste av kroppens plasmaproteiner – inkludert albumin, CRP og transferrin – produseres i leveren. Albumin er viktig for transportering av stoffer rundt om i kroppen, og bidra til å holde væske tilbake i blodbanen. CRP er viktig for bekjempelsen av betennelser i kroppen, og transferrin er viktig for å transportere jern i blodet.

Proteiner er bygget opp av flere aminosyrer. Nedbrytning av proteiner i kroppen kan bidra til å danne energi, men fører også til at det dannes ammoniakk. I høyere konsentrasjoner enn normalt er dette et giftig stoff, og leveren omdanner derfor ammoniakk til urinstoff som skilles ut i nyrene.

Rensing og avgiftning av blodet

Leveren fungerer som en rensestasjon for blodet, og har evnen til å omdanne og inaktivere en rekke giftstoffer, avfallsstoffer, alkohol, rusmidler og medikamenter. Metabolske avfallsstoffer brytes ned og destrueres i leverens ulike enzymsystemer, mens giftstoffer som blant annet alkohol og barbiturater brytes ned ved hjelp av oksygenisering.

Mange stoffer brytes ned og omdannes til vannløselige forbindelser, som deretter skilles ut med urinen eller gallen.

Produksjon av galle

Galle er en væske som inneholder både avfallsstoffer og stoffer som bidrar til fettfordøyelsen i tarmen. Denne gallen produseres i levercellene, og transporteres deretter ut via galleganger til tolvfingertarmen eller galleblæren. 

Sistnevnte er en lagringsplass for gallen, og kan trekke seg sammen under et måltid slik gallen transporteres til tolvfingertarmen. Her bidrar gallen i fordøyelsesprosessen.

Lagring av glukose og vitaminer

Leveren fungerer også som lagringsplass for ulike stoffer, eksempelvis:

• Glykogen
• Jern
• De fettløselige vitaminene A, D, E og K
• Vitamin B12

Ca. 95% av blodets proteiner lagres også i leveren.

Blodreservoar

En annen viktig funksjon leveren har er å være kroppens blodreservoar.  Ved at blodkarene utvides kan leveren lagre ca. én liter ekstra blod, noe som har betydning i forbindelse med hjertesvikt.

Vanlige leversykdommer

Få organer er like motstandsdyktige som leveren, men den er likevel utsatt for en rekke påkjenninger, skader og sykdommer. Langvarig og jevnlig alkoholforbruk, eller inntak av andre giftige og skadelige stoffer, kan føre til varige skader på leveren – og blant annet medføre skrumplever (cirrhose) eller leverkreft.

Andre vanlige leversykdommer er hepatitt A, B og C, autoimmun hepatitt, hemokromatose, paracetamolforgiftning, Wilson’s sykdom og arvelige leversykdommer.

Den beste metoden for å ivareta leverens helse er å leve en aktiv livsstil, og begrense inntaket av alkohol og andre giftstoffer.

Symptomer på sykdom i leveren

Fordi leveren har såpass mange ulike funksjoner, er også symptomene på leversykdom svært varierte. Ofte har sykdom i, eller skader på, leveren både få og vage symptomer. Enkelte symptomer er likevel svært markante, eksempelvis gulsott, som gjør at huden og det hvite i øyet får en gul misfarge.

Mange av symptomene på at leveren ikke fungerer kan også være tegn på sykdom i andre deler av kroppen.

Noen vanlige symptomer på sykdom i leveren er: 

• Smerter i øvre høyre del av mageregionen
• Kvalme og oppkast
• Gulsott
• Kløe
• Forstørrede brystkjertler
• Økende mageomfang på grunn av væskeansamling i buken
• Edderkoppliknende utvidelse av blodkar i huden (spider nevi)
• Rødme i håndflatene
• Forlenget blødningstid eller økt tendens til blåmerker
• Feber
• Vekttap

De vanligste symptomene i starten av sykdomsforløpet er likevel diffuse symptomer som tretthet, slapphet, nedsatt appetitt og en generelt nedsatt allmenntilstand.