Medisiner mot overvekt – like bra som kirurgi?

Behandlingen med medisiner mot overvekt er revolusjonert de siste årene og nyere medisiner har i studier vist en gjennomsnittlig vektnedgang på 20 prosent eller mer. Fedme er knyttet til en rekke negative helseeffekter, som økt risiko for diabetes 2, hjerte-karsykdom og risiko for tidlig død. Medisiner mot overvekt handler ikke kun om å gå ned noen kilo, men kan virke forebyggende mot en rekke sykdommer og helseskadelige risikofaktorer. 

Medisinene er ment å lette vekttap og ikke erstatte livsstilsendringer. De viktigste tiltakene for å gå ned i vekt vil alltid være å redusere kaloriinntaket i kosten og øke aktivitetsnivået, men dersom dette ikke fører frem kan vektreduserende medisiner være et godt supplement.

Nye medisiner som er under utprøving viser i studier like god effekt som kirurgi. Det forskes i tillegg mye på prosesser som øker kroppens forbrenningen, men det finnes foreløpig ingen legemidler på markedet.

Hvordan virker medisiner mot overvekt og fedme?

I dag er det fire vektreduserende medisiner på markedet i Norge; Xenical tabletter, Mysimba tabletter, Saxenda injeksjoner og Wegovy injeksjoner.

Enkelte medisiner som benyttes ved diabetes, som Ozempic og Rybelsus, har vektreduserende effekt, men er ikke godkjent for behandling av overvekt. Legemiddelet Fentermin-topiramat tabletter er godkjent for markedsføring i Norge, men er ikke markedsført per august 2023. Nyere medisiner som Tirzepatid og Retatrutid er foreløpig ikke godkjent i Norge, men har i studier vist den frem til nå største legemiddelinduserte vektreduksjonen – nesten på høyde med kirurgisk behandling. 

Vektreduserende medisinene virker enten ved å redusere opptaket av energi fra tarmen eller hemme appetitten, redusere energiinntaket og bremse passasjen av mat gjennom fordøyelseskanalen. 

Hvem kan få medisiner for overvekt?

Behandling med medisiner kan vurderes ved BMI ≥ 30, eller BMI ≥ 27 (28 ved Orlistat) ved samtidig forekomst av minst én vektrelatert følgesykdom eller risikofaktor. 

Som følgesykdom eller helseskadelig risikofaktor regnes eksempelvis høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, søvnapne og hjerte-karsykdom.

En vektnedgang på 5 % av utgangsvekten er et minstemål for at behandlingen skal ha noen effekt mot skadelige virkninger av overvekt. Hvis man ikke oppnår minst 5% vekttap etter 12 uker (Xenical og Saxenda) eller 16 uker (Mysimba) på maks tolererbar dose bør behandlingen avsluttes. Et krav om minimum vektreduksjon innen en gitt tidsperiode er ikke angitt for Wegovy hos voksne, men hos ungdom over 12 år bør behandlingen avsluttes hvis man ikke oppnår en vektreduksjon på minst 5% etter 12 ukers behandling på maks tolererte dose.

Det kan søkes om individuell stønad fra HELFO ved bruk av Xenical og Mysimba hos voksne med BMI ≥ 40, eller BMI ≥ 35 med tilleggslidelser. BMI ved behandlingsstart legges til grunn for søknaden, og rettigheten til refusjon går ikke tapt dersom BMI synker til < 35-40 under pågående behandling. 

Individuell stønad fra HELFO blir som hovedregel ikke gitt ved bruk av Liraglutid eller Saxenda, men pasienter med BMI over 50 og som i tillegg har alvorlige vektrelaterte tilleggssykdommer kan bli vurdert individuelt. En eventuell søknad må komme fra lege ved et offentlig sykehus.

Xenical tabletter (Orlistat)

Orlistat har vært tilgjengelig på det norske markedet siden tidlig 2000-tall, men er ikke like effektivt for vektreduksjon som de nyere medikamentene. Medikamentet gir en gjennomsnittlig vektreduksjon på 2,6% og tas som en kapsel 3 ganger daglig ved måltid.

Orlistat er en såkalt lipasehemmer som virker lokalt i tarmen ved å hemmer det fettspaltende enzymet lipase. Når lipase ikke er i stand til å omdanne fettet i kosten til frie fettsyrer vil ikke fettsyrene bli tatt opp i kroppen, men skilles ut med avføringen. Orlistat fører til at ca. 30% av fettet ikke blir tatt opp i tarmen. 

På grunn av sin lokale virkning i mage-tarmkanalen er bivirkningene hovedsakelig relatert til mage-tarmplager, som fettrik diare, luft i magen, redusert kontroll med avføringen, kvalme og oppkast. Bivirkningene har en tendens til å avta hvis man unngår mat med høyt fettinnhold. Mindre enn 30 prosent av daglig kaloriinntak bør komme fra fett. I sjeldne tilfeller er det blitt rapportert om alvorlig leverskade ved bruk av orlistat.

Orlistat kan påvirke opptaket av andre næringsmidler og effekten av andre legemidler. Ved langvarig behandling anbefales tilskudd med vitamin A, D og E.

I tillegg til vektreduksjon har medikamentet vist å redusere risikoen for hjerte-karsykdom og diabetes.

Mysimba depottabletter (Naltrekson/bupropion)

Medikamentet består av to aktive substanser; bupropion og naltrekson. Bupropion er en dopamin- og noradrenalin-reopptakshemmer og naltrekson er en μ-opioidantagonist. Hvordan medisinen virker er ikke fullstendig klarlagt, men det reduserer sultfølelsen, øker metthetsfølelsen og øker energiomsetningen. Medikamentet gir en gjennomsnittlig vektreduksjon på på ca. 4%.

Både appetittreguleringen og energiomsetningen reguleres av celler i hjernen som produserer forskjellige signalstoffer, blant annet POMC-celler som skiller ut hormonet α-MSH og β-endorfin. 

α-MSH reduserer sultfølelsen og matinntaket, og øker energiforbruket. β-endorfin binder seg på såkalte μ-opioidreseptorer på POMC-cellene og virker som et signal til cellene om å produsere mindre α-MSH.

Bupropion øker frigjøringen av α-MSH og β-endorfin. Naltrekson hemmer tilbakemeldingen fra β-endorfin slik at POMC-cellene fortsetter å frigjøre α-MSH og potenserer dermed effekten fra bupropion.

Hvis bupropion og naltrekson gis alene gir dette bare beskjeden vekttap, men kombinasjonen av begge har en synergistisk effekt.

De hyppigste bivirkningene for naltrekson/bupropion er forstoppelse, kvalme, oppkast, hodepine, svimmelhet og munntørrhet. Noen opplever økt tretthet, økt hjerterytmen og hetetokter. 

GLP-1-analogenene har revolusjonert behandlingen av overvekt

Få minutter etter matinntak begynner spesialiserte celler i tarmveggen å produsere inkretiner, som er hormoner som spiller en viktig rolle i reguleringen av blodsukkeret og appetittreguleringen.

Inkretiner transporteres via blodet til bukspyttkjertelen hvor det stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut hormonet insulin. Insulin er ansvarlig for å regulere blodsukkeret og sender direkte signaler til hjernen om å redusere sultfølelsen og øke metthetsfølelse.

Inkretiner sender også selv direkte signaler til hjernen om å redusere sultfølelsen og øke metthetsfølelsen samt forsinker tømmingen av magesekken, noe som fører til at metthetsfølelsen varer lengre.

I dag har de to viktige inkretinene, glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt peptid (GIP), vist seg å være av avgjørende betydning i utviklingen av nye behandlinger mot diabetes og overvekt.

GIP og GLP-1 gir begge en økt insulinproduksjon og -sekresjon fra bukspyttkjertelen, mens GLP-1 i tillegg hemmer bukspyttkjertelens sekresjon av glukagon, et hormon som øker leverens glukoseproduksjonen.

GLP-1-analoger er medikamenter som etterligner det naturlig forekommende GLP-1-hormonet og øker dermed kroppens inkretinnivå og deres virkning på appetitt og energiomsetningen. Liragludit og semaglutid er eksempler på GLP1-analoger som er på markedet for overvektsbehandling i dag.

Inkretinene brytes raskt ned av enzymet dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4) i tarmen og blir dermed inaktive. Gliptiner er medikamenter som hindrer dette enzymet i å bryte ned inkretinene, slik at inkretinene i større grad får utøvd sin effekt.

Inkretiner har effekt mange andre steder i kroppen

Inkretiner spiller en viktig rolle mange steder i kroppen og påvirker ikke bare blodsukkerreguleringen og appetitten, men også hjerte-karsystemet, immunsystemet og nervesystemet. Det er stor forskjell på effekten av inkretiner i ulike vevstyper, og mekanismene for inkretinvirkning i andre kroppsvev er ennå ikke klart definert. 

Studier har vist at GLP-1 har en beskyttende effekt på hjertet. GLP-1-analogene fører til en reduksjon i antall hjerteinfarkt og hjerneslag, og en reduksjon i dødelighet av hjerte-karsykdommer.

Saxenda injeksjon (Liraglutid)

Liraglutid er en GLP-1-analog som først ble godkjent som et medikament mot diabetes, men ble senere godkjent som et vektreduserende legemiddel. Doseringen av liraglutid i fedmebehandling er høyere enn det som benyttes ved diabetes.

Liraglutid virker vektreduserende ved å dempe sultfølelsen, gi raskere metthetsfølelse, redusere «matcrave» og fører til mindre lyst på mat med høyt fettinnhold. Energiforbruket øker ikke.

Medikamentet gir gjennomsnittlig vektreduksjon på ca 5,4 % og tas som en ukentlig injeksjon (med sprøytepenn).

De vanligste bivirkningene er diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast og hodepine. Tretthet, søvnforstyrrelse og munntørrhet kan også forekomme. Bivirkningen går vanligvis over etter noen få dager eller uker, men kan vedvare. En sjelden, men alvorlig bivirkning, er bukspyttkjertelbetennelse. 

Wegovy injeksjon (Semaglutid)

Wegovy er en GLP-1-analog og er det mest effektive medikamentet for vektreduksjon på markedet per august 2023. Gjennomsnittlig vektreduksjon er ca. 15%, men kliniske studier har vist at en tredjedel av pasientene opplever en vektreduksjon på 20 prosent eller mer. Wegovy tas som ukentlig injeksjon.

Semaglutid har forlenget virketid på grunn av binding til proteinet albumin. Det er vist bedre vektreduserende effekt av semaglutid 2,4 mg (> 12 %) i kliniske studier enn både liraglutid og kombinasjonspreparatet bupropion og naltrekson.

Semaglutid virker vektreduserende ved å

• redusere sultfølelsen
• øke metthetsfølelsen
• øke kontrollen over matinntak
• redusere energiinntak
• redusere hyppighet og intensitet av matsug
• redusere lysten på mat med høyt fettinnhold

De vanligste bivirkningene er magesmerter, diaré, forstoppelse, kvalme og oppkast. Dette oppstår oftest i begynnelsen av behandlingen og reduseres vanligvis i løpet av få dager eller uker.

Studier har vist at semaglutid har en gunstig effekt på fettstoffene i blodet, senker blodtrykket og redusere betennelsesprosesser i kroppen.

Ozempic injeksjon (Semaglutid)

Ozempic har samme virkestoff som Wegovy, og er dermed en GLP-1-analog. Medikamentet har per nå kun medisinsk indikasjon for diabetes, og ikke for overvekt. Ozempic har sprøytepenner kun opp til 1 mg, mens Wegovy finnes i penner på også 1,7 mg og 2,4 mg.

Rybelsus tabletter (Semaglutid)

Rybelsus har samme virkestoff som Wegovy og Ozempic, og er den eneste GLP1-analogen som tas i tablettform og ikke som sprøyte. Medisinen er kun godkjent for behandling av diabetes type 2 og maksdosen er 14 mg. Rybelsus 50 mg-tablett gir samme vektreduserende effekt som full-dose Wegovy, ca 15 %, men har ikke kommet på markedet enda. 

Fentermin-topiramat kapsler (Qsymia)

Medisinen er godkjent i Norge, men er foreløpig ikke markedsført per august 2023. Medikamentet gir en gjennomsnittlig vektreduksjon på ca 8 %.

Fentermin er et amfetaminlignende medikament som har blitt brukt som appetittdempende middel i utlandet i mange år. Fentermin reduserer appetitten gjennom økt frigjøring av signalstoffet noradrenalin i den delen av hjernen som regulerer appetitten. Noradrenalin er appetittdempende. 

Topiramat er i Norge godkjent for behandling av epilepsi og migreneprofylakse. Topiramat antas å virke vektreduserende ved å øke kroppens energiforbruk og redusere appetitten. Den nøyaktige virkningsmekanismen til topiramat er ikke fullstendig kjent.

De to stoffene jobber sammen for å redusere appetitten og få metthetsfølelsen til å vare lenger etter at man har spist samt å øke kroppens energiforbruk.

De vanligste bivirkningene er munntørrhet, nummenhet, forstoppelse, svimmelhet, søvnløshet og smaksforstyrrelser. Det er observert en doseavhengig økning i forekomsten av psykiske tilstander.

Tirzepatid (Mounjaro)

Tirzepatid er både en GLP-1-analog og GIP-analog og har i studier vist den frem til nå største legemiddelinduserte vektreduksjonen – nesten på høyde med kirurgisk behandling. 

Ifølge produsenten selv viser studier at medikamentet gir en gjennomsnittlig vektreduksjon på 21,1%  etter 36 uker og 26% etter 88 uker. Medikamentet tas som en ukentlig injeksjon, men er foreløpig ikke godkjent i Norge for vektreduksjon.

Retatrutid

Medikamentet inneholder en kombinert GIP/GLP-1/Glukagon-reseptor-agonist og tas som ukentlig injeksjon. Forventet vekttap kan bli så mye som 20-25% i gjennomsnitt, men medikamentet er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge.

Livsstilsendring vil alltid være førstevalg i behandling av overvekt

Fedme er en kronisk sykdom og livslang behandling med vektreduserende medisiner kan derfor være nødvendig. Medisinene virker trolig kun når de brukes og hos de fleste som slutter med medisinene vil sult og manglende metthetsfølelse sannsynligvis komme tilbake og vekten øke.

Medisinene i seg selv gjør deg ikke slankere, men de endrer signalene i kroppen slik at det blir lettere å gjennomføre en livsstilsendring og få til en vektnedgang. Det er derfor viktig at medisinene er et supplement og ikke en erstatning for livsstilsendring.

Det gjøres en del forskning på å øke kroppens energiforbruk ved å aktivere varmeproduserende prosesser i ulike vev, slik som fettvev og muskler. Dette vil føre til at forbrenningen av næringsstoffer i kosten omsettes til varme istedenfor å danne energi. Skjelettmuskel utgjør en stor del av kroppsvekten og er viktig for kroppens totale energiomsetning. Forskning har vist at det er mulig å aktivere varmeproduserende prosesser blant annet i skjelettmuskel, men det finnes foreløpig ingen godkjente legemidler på markedet.

Ved all forskrivning av medisiner må eventuelle andre sykdommer og medisiner tas i betraktning når det skal vurderes om et medikament kan benyttes. Medikamenter har alltid en risiko for bivirkninger og er ingen enkel løsning, men de gir oss flere verktøy i kampen mot overvekt. Hovedfokus i behandlingen vil fortsatt være å endre kosthold og aktivitetsnivå slik at energiinntaket ikke overstiger energiforbruket.

Vil du vite mer? Relaterte artikler:

Overvekt og fedme – hva er årsaken og hvordan lykkes med vekttap?

Appetittreguleringen – hva styrer sult- og metthetsfølelsen?