Kan kreft oppdages ved blodprøver?

Hvert år rammes over 35 000 nordmenn av kreft og 1 av 3 i Norge får kreft i løpet av livet. Sannsynligheten for å overleve kreft øker når sykdommen oppdages raskt, men kreft kan være vanskelig å diagnostisere hvis symptomer og tegn er uspesifikke. Noen kreftformer vil man kunne få mistanke om ut i fra blodprøver, men i dag er det få effektive måter å påvise kreft tidlig. Det skjer imidlertid mye forskning på blodprøver som kan kan gjøre det mulig å stille en kreftdiagnose på et tidlig stadium.

Hva er kreft?

Kreft er en samlebetegnelse på ulike kreftsykdommer som kan arte seg forskjellig. Det finnes over 200 forskjellige kreftformer som kan ramme mennesker. Kreft kan oppstå i stort sett hvert eneste organ i menneskets kropp.

Kreft er ukontrollert vekst og spredning av celler. De fleste cellene i kroppen byttes ut over tid og kroppen produserer hele tiden nye celler til erstatning for de som naturlig dør. Nye celler blir til ved at cellene dobler sitt arvestoff, DNA, og deler seg i to. Celledeling og vekst styres av gener som starter og stopper vekstprosessen. Ved kreft har det oppstått endringer (mutasjoner) i disse vekstkontrollerende genene, slik at cellene deler seg ukontrollert. 

Etter hvert skjer det en opphopning av kreftceller i organet der veksten startet og det dannes en kreftsvulst. Kreftcellene kan også løsrive seg fra det organet hvor kreften har oppstått, og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen hvor det lages nye kreftsvulster. Disse svulstene kalles metastaser. 

Kan en blodprøve utelukke at kreft finnes i kroppen?

Det finnes ikke én blodprøve som kan oppdage alle former for kreft. Med unntak av blodkreft kan blodprøver generelt ikke si om du har kreft eller ikke, men avvik i visse blodprøver kan gi mistanke om kreft.

Ved blodkreft, leukemi, skjer det en ukontrollert vekst av de hvite blodcellene eller forstadiene til disse. Disse cellene hemmer produksjon av de normale blodcellene i benmargen slik at benmargen ikke får produsert nok normale blodceller. Blodkreft kan oppdages hvis det blir funnet for mange eller for få av en type blodceller eller unormale celler i en blodprøve. Vevsprøve fra benmargen (biopsi) brukes til å bekrefte diagnosen.

Ved benmargskreft produserer kreftcellene et immunglobulin som kalles M-komponent. M-komponenten kan påvises ved å måle de ulike proteinene i blodet (proteinelektroforese) og er et særtrekk ved benmargskreft. Vanlige blodprøver vil ofte vise lav blodprosent, høyt kalsiumnivå og høy senkning. Benmargsbiopsi brukes til å bekrefte diagnosen.

Hva er en kreftmarkør?

En kreftmarkør, også kalt tumormarkør, er noe som skiller kreftceller fra alle andre celler i kroppen. Kreftmarkører er stoffer som produseres når kroppen utvikler en ondartet svulst. Disse stoffene kan produseres av kreftcellene selv eller være laget av kroppen som en respons på kreftcellenes tilstedeværelse.

Kreftmarkører er vanligvis proteiner eller proteinkomponenter som slippes over i blodbanen og kan oppdages i blodet. Noen kreftmarkører kan bli funnet i urin og annet kroppsvev.

Tilstedeværelse eller fravær av kreftmarkører kan være med på å styrke eller svekke mistanken om kreft, men kreftmarkører kan ikke alene benyttes til å stille en kreftdiagnose.

Kreftdiagnosen kan for de fleste kreftformer først stilles når en vevsprøve (biopsi) tatt fra svulsten påviser kreftceller. 

Forskjellige typer kreft har forskjellige kreftmarkører

Ikke alle typer kreft har gode objektive kreftmarkører. Eksempler på hyppige kreftmarkører som er mest utbredt:

Kreftceller som har spredd seg til andre deler av kroppen hvor det lagd nye kreftsvulster, metastaser, kan være såpass forskjellig fra primærsvulsten at de ikke avgir samme kreftmarkør. 

Har jeg kreft hvis blodprøven påviser en kreftmarkør?

Kreftmarkører er ikke nødvendigvis stoffer som ikke finnes hos friske personer. Noen kreftmarkører kan produseres av normale celler i kroppen, og mengden av det aktuelle stoffet kan være betydelig forhøyet uten at dette betyr at man har kreft. Et eksempel på dette er prostata-spesifikt antigen, PSA, som er et protein som produseres av normale prostataceller og prostatakreftceller. Selv om PSA er en markør for prostatakreft, kan verdiene også øke ved urinveisinfeksjoner og betennelse i prostata.

Kreftmarkører er heller ikke kreftspesifikke. Det betyr at kreftsvulsten trenger ikke nødvendigvis å produsere det aktuelle stoffet. Man kan altså ikke utelukke kreft til tross for normale prøvesvar.

Med få unntak er de fleste kreftmarkørene heller ikke organspesifikke. Det betyr at én kreftmarkør kan oppstå ved ulike former for kreft på ulike steder i kroppen. Et eksempel på dette er CEA (karsinoembryonalt antigen) som kan dannes ved kreft i tykktarm, bukspyttkjertel, bryst og lunger. Det betyr at dersom man finner forhøyede nivåer av CEA kan man ikke bestemme nøyaktig hvor i kroppen kreftsvulsten ligger.  

Høye nivåer av kreftmarkører er ikke uten videre ensbetydende med kreftsykdom, og kreft kan være til stede selv om resultatene av blodprøven er normale. Tolkningen av blodverdiene må alltid gjøres sammen med pasientens sykehistorie, øvrige undersøkelser og tolkes ut ifra et helhetlig perspektiv. 

Når er det aktuelt å sjekke kreftmarkører?

Hovedindikasjonen for bruk av kreftmarkører er i dag å overvåke nivået av kreftmarkøren over tid ved oppfølging av pasienter med allerede kjent kreftsykdom. 

Ved å måle nivået over tid kan man følge med på kreftutviklingen kreftutviklingen og se hvordan man responderer på en valgt behandling. Enkelte kreftmarkører kan gi informasjon om prognosen.

Sirkulerende tumorceller (STC) kan påvises i blodet

Kreftceller som har brutt vekk fra det opprinnelige kreftstedet og som flyter i blodomløpet kalles sirkulerende tumorceller (STC). Nylig utviklede blodprøver blir brukt til å oppdage slike sirkulerende kreftceller og er godkjent for å overvåke personer med bryst-, tarm – eller prostatakreft.

Kreftcellene har ofte karakteristiske kjennetegn på celleoverflaten og i genmaterialet (koder i DNA og RNA materiale) som er vevspesifikke. Det er disse karakteristiske trekkene av kreftcellene som er utgangspunktet for å kunne oppdage kreftcellene ved tester. Siden kreftcellene befinner seg i et stort mindretall, gjerne bare én kreftcelle per million blodceller, kreves det sensitive metoder for å oppdage disse.

Ved et tidlig  kreftstadium, hvor det kun er utviklet en liten svulst som er vanskelig å oppdage, kan også kreftceller komme over i blodbanen og potensielt slå seg ned i nye vev og danne metastaser. Det betyr at sirkulerende tumorceller kan være i omløp før selve kreftsvulsten oppdages. Utvikling av metoder som kan oppdage sirkulerende tumorceller fra blod vil potensielt være viktige verktøy innenfor tidlig kreftdiagnostikk.

Det er også funnet sammenheng mellom tilstedeværelsen av sirkulerende tumorceller og dårlige prognose og behandlingsrespons, sammenlignet med pasienter som ikke har påvist slike celler i blodet.

Cellefritt tumor-DNA vil kunne bli viktig i fremtiden

Cellefritt DNA (ctDNA)er segmenter av DNA som befinner seg utenfor cellene. Hovedvekten av cfDNA i blodet stammer fra blodets egne celler, men også DNA fra andre celler i kroppen kan forekomme i blodsirkulasjonen. Ved infeksjoner kan DNA fra sykdomsfremkallende mikroorganismer være tilstede og ctDNA i blodet vil også kunne stamme fra kreftsvulster.

Siden det genetiske materialet i kreftceller er forskjellig fra det som finnes i normale celler, vil påvisning av kreftcellenes DNA i blodet kunne bli et viktig verktøy for å overvåke behandlingsrespons og tidligere oppdage sykdomsprogresjon. En utfordring er at mengden cellefritt tumor-DNA er ofte svært liten og det er i tillegg fragmentert, noe som gjør det vanskelig å oppdage disse i tester. 

Hva kan du gjøre selv for å oppdage kreft tidlig?

Det finnes mange ulike kreftformer, og de ulike kreftformene gir ulike symptomer. Noen har heller ingen symptomer på kreft og symptomene ved de langsomtvoksende kreftformene kan utvikle seg over mange år. 

Det viktigste du selv kan gjøre er å følge med på forandringer i kroppen og oppsøke lege hvis du har symptomer som ikke går over etter tre uker. Følgende symptomene kan gi mistanke om kreft:

• Nattesvette, vekttap eller feber uten grunn

• Endret avføringsmønster over tid

• Blod i urin eller avføringen

• Blodig oppspytt

• Kuler eller hevelser i bryster, testikler eller andre steder

• Blødninger fra skjeden etter overgangsalderen

• Vansker med å svelge 

• Hodepine om morgenen over tid

• Sår som ikke vil gro

• Hoste uten at du er syk

• Føflekker som vokser eller endrer farge

Selv om du har symptomer som kan bety kreft, så er det få tilfeller hvor det faktisk er kreft. Symptomene kan være tegn på andre tilstander i kroppen og ikke nødvendigvis kreft. De fleste som utredes for kreft har ikke kreft!

Noen genfeil gir større risiko for kreft. Hvis du har flere familiemedlemmer som fikk samme krefttype i ung alder, kan det være du bør få genetisk veiledning og eventuelt ta en gentest for å undersøke om du har genfeil.

Delta i screeningprogram

Det finnes i dag tre screeningprogram i Norge som har som mål å kunne oppdage forstadier til kreft eller kreft i tidlig fase:

• Celleprøver for å påvise celleforandringer og livmorhalskreft – for kvinner mellom 25 og 69 år

• Mammografi for å oppdage brystkreft tidlig – for kvinner mellom 50 og 69 år

• Undersøkelser på blod i avføringen for å oppdage tykktarmskreft – for kvinner og menn over 55 år

Selv om screeningprogrammene følges, kan kreft oppdages i tiden mellom to undersøkelser. Kreftsvulster kan være for små til å oppdages ved en undersøkelse, men vokser så raskt at de rekker å gi symptomer før neste undersøkelse. 

Hvis du tror du kan ha symptomer på kreft, bør du oppsøke lege. Ved symptomer og funn som styrker mistanken om kreft vil legen henvise til videre undersøkelser. Oppsøk heller legen en gang mye enn én for lite. Tidlig diagnostisering er viktig for å bedre prognosen og redde liv!