Når bør du teste deg for kjønnssykdommen mycoplasma genitalium?

Kjønnssykdommen mycoplasma genitalium kan føre til betennelser i kjønnsorganer, urinrør og livmorhals, og i verste fall spre seg til bitestikler eller livmor og eggledere – men for de fleste som blir smittet gir bakterien få eller ingen symptomer.

Genital mycoplasmainfeksjon er en seksuelt overførbar infeksjon som skyldes bakterien mycoplasma genitalium. Kjønnssykdommen ser ut til å smitte like lett som klamydia, og kan føre til betennelser i de nedre urinveiene, først og fremst i urinrøret, samt i kjønnsorganer og endetarm hos både kvinner og menn.

Mycoplasma genitalium smitter ved direkte kontakt under vaginalt eller analt samleie. Det er ikke fastslått om bakterien kan overføres gjennom oralsex. Den beste metoden for å forebygge mot smitte er korrekt bruk av kondom.

Mycoplasma genitalium skiller seg fra andre bakterier

Mycoplasmabakterier er noen av de minste frittlevende bakteriene som finnes. De er svært vanskelige å isolere i en dyrkningsprøve, og mycoplasma genitalium ble isolert for første gang så sent som i 1980.

Mycoplasma er en såkalt “intracellulær” bakterie, som trenger inn i kroppens celler og lever der. I motsetning til de fleste andre bakterier mangler mycoplasma cellevegg. Dette gjør at enkelte av de mest vanlige typene av antibiotika, slik som for eksempel penicillin, ikke kan påvirke en mycoplasmainfeksjon.

Det er viktig å ikke forveksle mycoplasma genitalium med bakterien mycoplasma pneumoniae. Sistnevnte kan føre til infeksjon i luftveiene og lungebetennelse, og er ikke en seksuelt overførbar sykdom.

Vanligere enn gonoré

Det føres ingen sentral statistikk over mycoplasma genitalium-smitte, og sykdommen omfattes heller ikke av MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer). Derfor har vi ingen gode, konkrete tall på forekomsten av mycoplasma genitalium blant seksuelt aktive.

Infeksjoner ser likevel ut til å forekomme hyppigere enn gonoré, men sjeldnere enn klamydia. Det er usikkerhet rundt hvorvidt sykdommen øker i omfang eller ei.

De fleste får ingen symptomer

Mycoplasma genitalium er i de fleste tilfeller en symptomfri tilstand. I likhet med klamydia har de fleste smittede ingen uttalte plager, og (med noen få unntak) anbefales det ikke behandling dersom du ikke har symptomer.

For de som får symptomer er disse i stor grad like symptomene som forbindes med klamydia, og disse varierer noe avhengig av kjønn. Symptomer kommer tidligst én til to uker etter smittetidspunktet, men plagene kan også komme senere.

70% av menn med mycoplasmainfeksjon har symptomer. Hos menn kan infeksjonen forårsake urinrørskatarr (uretritt), inkludert kronisk og tilbakevendende uretritt. I tillegg kan bakterien gi opptav til betennelser i bitestikkelen (epididymitt) og lignende komplikasjoner. I slike tilfeller bør lege konsulteres, og behandling starte relativt raskt.

Vanlige symptomer på mycoplasma blant menn er:

• Utflod fra urinrøret (puss eller slim)
• Svieved vannlating
• Kløe i urinrøret eller under forhuden
• Utslett eller sår under forhuden eller på penishodet
• Smertefull, rød og hoven pung ved betennelse i bitestikkelen
• Kløe/svie/sårhet i endetarm ved betennelse i endetarmen etter analsex

Hos kvinner kan bakterien forårsake urinrørskatarr og føre til livmorhalsbetennelse (cervicitt). Andre komplikasjoner som kan oppstå som følge av mycoplasma er infeksjoner i livmor og eggledere.

Vanlige symptomer på mycoplasma blant kvinner er:

• Forandret utflod fra skjeden: økt mengde, annen farge, tykkere konsistens
• Kløe/svie i skjeden
• Svie ved vannlating eller sterk vannlatningstrang
• Blødninger mellom menstruasjoner eller ved samleie
• Smerter ved samleie
• Smerter i nedre mageregion og/eller feber ved akutt bekkeninfeksjon

Dersom du får disse symptomene bør du kontakte en lege, eller bestille en hjemmetest. Hvis du opplever symptomer på bekkeninfeksjon eller infeksjon i testikler og bitestikler, må du oppsøke lege raskt.

Test deg for mycoplasma genitalium hjemme

Det testes ikke rutinemessig for mycoplasma. Testing anbefales dersom du opplever symptomer på mycoplasma, eller dersom en fast seksualpartner har fått påvist en mycoplasmainfeksjon.

Tidligere ble du kun anbefalt å teste deg for mycoplasma dersom du har symptomer og har fått en negativ klamydiatest, men i dag finnes det enkle urinprøver som kan teste for klamydia, gonoré og mycoplasma genitalium samtidig.

Tester kan gjøres hos fastlegen din, på en helsestasjon eller ved en poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer. Alternativt kan du bestille en hjemmetest, og bruke tilsendt utstyr for å gjøre urinprøven hjemme hos deg selv. Prøven sendes deretter til et laboratorium for analyse.

Inkubasjonstiden til mycoplasma genitalium er ca. to uker, og derfor anbefales det å vente minimum 14 dager fra en potensiell smittesituasjon til du tar prøven. Testen kan bli positiv før dette, men man kan ikke stole på en negativ test før etter 14 dager.

Behandles med antibiotika

Det anbefales kun å behandle genital mycoplasmainfeksjon dersom du har symptomer, og et positivt prøvesvar. I slike tilfeller anbefales det også at en eventuell fast seksualpartner tester seg.

I likhet med klamydia behandles mycoplasma med antibiotika, og den vanligste behandlingener Azitromycin-tabletter i fem dager. Du bør ikke ha samleie før du, og eventuelt partneren din, er ferdig med behandlingen og ikke lenger har symptomer.

De fleste blir friske etter den første antibiotikakuren, og dersom du blir kvitt symptomene behøver du ikke å ta en kontrollprøve. På grunn av en økende forekomst av antibiotikaresistente mycoplasma genitalium-bakterium er likevel ikke behandlingen like effektiv for alle, og hvis fortsatt symptomer og plager etter tre uker anbefales det at du ta en ny kontrollprøve. Da kan det vurderes om du eventuelt trenger behandling med en annen type antibiotika. 

​​Hvis man tester seg på nytt før det har gått tre uker etter at behandlingen er ferdig, kan testen fange opp døde bakterier og testen kan bli positiv selv om du er kvitt bakteriene.  

Med riktig behandling er prognosen god, og det er liten fare for komplikasjoner. Fordi mycoplasma genitalium ikke regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom må du selv betale for behandling, i motsetning til behandling for klamydia og gonore.