Gonoré er den fjerde vanligste kjønnssykdommen i Norge. Gonoré-symptomer er ofte milde i starten, men ubehandlet kan sykdommen føre til alvorlige helseproblemer.
Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjonssykdom som forårsakes av gonokokkbakterien (Neisseria Gonorrhoeae). Gonoré smitter både ved samleie og oralsex, og fører til betennelser i ulike slimhinner i kroppen. Som oftest rammer infeksjonen slimhinner i kjønnsorganene, livmorhalsen, urinrøret, halsen og endetarmen.
Ved ubeskyttet vaginalt samleie med en gonorésmittet partner er smitterisikoen mellom 50 og 70 prosent for kvinner, og mellom 20 og 30 prosent for menn. Dersom infeksjonen ikke behandles kan du være smittebærende i mellom tre til tolv måneder.
Gonoré forekommer oftere blant menn som har sex i utlandet, homoseksuelle menn og innvandrere.
Smitten har falt under koronapandemien
Gonoré er den fjerde vanligste kjønnssykdommen i Norge, etter klamydia, herpes og kjønnsvorter. Sykdommen var særlig utbredt på 1970-tallet, og i 1975 var det ca. 14.000 tilfeller av gonoré i Norge.
Fra 1980-tallet og utover falt forekomsten av gonoré derimot drastisk, og i 2007 ble det kun rapportert 238 tilfeller. Så snudde trenden igjen, og antallet smittetilfeller vokste gradvis frem til i 2019. Da fikk 1704 personer påvist gonoré.
Under koronapandemien har trenden snudd igjen, og ifølge FHIs årsrapport om seksuelt overførbare sykdommer falt antallet drastisk i 2020 – med kun 1045 rapporterte gonorétilfeller. Av disse var var 806 menn – hvorav 604 ble smittet homoseksuelt – og 239 kvinner. Samtlige kvinner ble smittet gjennom heteroseksuelle forhold.
Gonoré – symptomer på infeksjon
Gonoré-symptomer kommer vanligvis to til syv dager etter smitte ved ubeskyttet samleie eller oralsex. Sykdommen gir ingen symptomer hos 15 til 50 prosent av smittede, og er oftere symptomfri blant kvinner enn menn.
Vanlige symptomer på gonoré er:
- Urinveisinfeksjon som gir svie ved vannlating og en gulgrønn utflod fra urinrøret eller skjeden.
- Smerter i nedre mageregion
- Ømme testikler
- Ved gonoré i endetarmen, som følge av smitte fra analsex, opplever om lag halvparten av smittede symptomer i form av rektalsmerter og utflod.
- Ved gonoré i halsen, som følge av smitte fra oralsex, får rundt 40% symptomer som er vanskelige å skille fra andre bakterielle halsbetennelser.
- I noen sjeldne tilfeller kan du få en byll (abscess) rundt urinrøret. I tillegg forekommer betennelser i bitestiklene, prostata og andre kjertler i området rundt kjønnsorganene.
Hvis infeksjonen går ubehandlet og sprer seg til blodbanen, kan dette føre til smerter og hevelser i store ledd, utslett og feber. Hos kvinner kan ubehandlet gonoré medføre en bekkeninfeksjon som kan spre til eggledere, livmor og eggstokker. Dette medfører en økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmoren og kroniske magesmerter. Betennelse i bitestiklene hos menn kan også føre til sterilitet.
Reiters syndrom (røde øyne, urinrørsbetennelse, leddsmerter) er en forbigående tilstand som kan opptre hos disponerte individer.
Nyfødte som smittes med gonoré under fødselen kan få øyeinfeksjoner. Ubehandlet kan disse infeksjonene i verste fall føre til blindhet.
Forebygging og behandling
Det eneste effektive forebyggende tiltaket mot gonoré er å benytte kondom ved oralsex og vaginalt- og analt samleie. Gonoré behandles med antibiotika, og det er ulike alternativer tilgjengelig. Det anbefalte antibiotikumet er ceftriakson, som gis som en engangsdose i sprøyteform. Ved påvist smitte skal seksualpartner(e) også alltid behandles.
Dersom du er smittet må du avstå fra sex inntil du har avlagt en negativ kontrollprøve. Første kontrollprøve tas én til to uker etter behandlingen.
Én av de største bekymringene knyttet til gonoré er at andelen antibiotikaresistente gonokokker øker. Disse bakteriene er motstandsdyktige mot antibiotika, og kan med andre ord ikke helbredes med medisiner. Man kan derfor forvente at noen ikke har effekt av behandlingen. Derfor er det veldig viktig med kontrollprøve etter behandling.
Du kan teste seg hjemmefra
For menn kan en PCR-test gjøres enkelt i form av en urinprøve. Dette kan gjøres hos en lege, eller ved hjelp av en hjemmetest. Når du tester deg for gonoré ved hjelp av en urinprøve er det viktig å få med de første dråpene, og du skal ikke fylle mer enn bunnen av prøveglasset (ca. 15 ml).
Hos kvinner kan man også gjøre en PCR-test i urinprøve. Imidlertid gir en penselprøve sikrere resultat. Den utføres ved at en bomullspensel strykes mot skjedeveggen.
Som regel testes det for klamydia samtidig som gonoré, da det ikke er uvanlig å være smittet av begge kjønnssykdommer samtidig. Dersom man får påvist gonore ved PCR-test, anbefales det å ta en dyrkningsprøve for å sjekke antibiotikaresistens. Dette gjøres hos legen også før svar på PCR-testen foreligger, hvis symptomer og sykehistorie gir sterk mistanke om gonoré. Prøvene tas fra urinrørsåpningen, og eventuelt endetarm og hals. For kvinner tas det også prøver fra livmorhalsen og skjeden.