Lipoprotein(a) kan øke risikoen for hjerte-karsykdom

Fettstoffer i blodet transporteres i et kompleks bygd opp av proteiner og fettstoffer, såkalte lipoproteiner. For høyt nivå av lipoprotein(a) gir økt risiko for sykdommer i hjertet og blodårene, uavhengig av om man har andre risikofaktorer eller ikke. 1 av 5 personer har økt risiko for hjerte-karsykdom på grunn av forhøyet verdi av lipoprotein(a) og omtrent 5 prosent av befolkningen har betydelig forhøyede verdier.

Nivået av lipoprotein(a), forkortet Lp(a), i blodet er i stor grad genetisk bestemt. Hvis en av foreldrene dine har forhøyet Lp(a) er det større sjanse for at du har forhøyet Lp(a). I løpet av livet holder verdien seg ganske stabil og det er ikke mulig å senke Lp(a)-verdien i særlig grad med kosthold og livsstil. 

En forhøyet verdi av Lp(a) gir i seg selv ingen symptomer og kan kun oppdages ved blodprøve.

Hva slags funksjon har lipoprotein(a)?

Lipoprotein(a) finnes i blodet hos alle og dannes i leveren. Funksjon av Lp(a) er ikke fullt ut klarlagt, men for høy verdi oppfattes som en selvstendig risikofaktor for utvikling av hjerte-karsykdom, uavhengig av om man har andre risikofaktorer eller ikke.

Det finnes flere typer lipoproteiner som hver og en har forskjellig funksjoner, og som inneholder forskjellige mengder fettstoffer som kolesterol og triglyserider. 

De mest kjente lipoproteinene er LDL-kolesterol og HDL-kolesterol. Kolesterol er viktig for en rekke funksjoner i kroppen. LDL har som hovedoppgave å transporterer kolesterol til kroppens celler og vev, mens HDL frakter overfløding kolesterol tilbake til leveren. Dersom det blir for mye LDL i blodbanen over tid kan dette føre til avleiring av kolesterol i blodårene og øker risikoen for hjerte- og karsykdom. LDL kalles derfor ofte «det dårlige kolesterolet”.

Proteindelen i lipoproteinet LDL kalles apolipoprotein B. Lipoprotein(a) ligner LDL, men skiller seg fra LDL ved at den i tillegg til apolipoprotein B inneholder et ekstra apolipoprotein, Apo(a). 

Hva skjer hvis du har for mye lipoprotein(a)?

Når Lp(a) sirkulerer i blodet kan det feste seg til innsiden av blodåren og føre til avleiring av kolesterol i blodåreveggen (aterosklerose). Dette kan føre til gradvis innsnevring av blodårene og dårlig blodgjennomstrømning til kroppens organer slik som hjertet og hjernen. Dermed øker risikoen for blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag. Hjerteklaffen mellom hjertet og hovedpulsåren, aortaklaffen, kan også bli utsatt for forkalkning og innsnevring. Dette kan over tid føre til hjertesvikt.

Høye nivåer av Lp(a) øker i tillegg risikoen for blodpropp. Strukturen til Lp(a) ligner på et kjemisk stoff som er ansvarlig for nedbrytningen av blodpropp, såkalt plasminogen. Hvis det er et høyt nivå av Lp(a) i blodet vil dette binde seg til de samme reseptorene som plasminogen, og dermed fortrenge plasminogen slik at det ikke får utført sin oppgave. Dette vil resultere i dannelse av flere blodpropp enn normalt. Blodpropp kan forårsake både hjerteinfarkt og hjerneslag. 

Høye nivåer av lipoprotein(a) antas å være mest skadelige når en persons nivå av LDL også er høyt.

Når bør du måle lipoprotein(a)?

De europeiske retningslinjene anbefaler at Lp(a) måles minst én gang i løpet av en persons liv for å identifisere dem som har arvet ekstremt høye verdier og som dermed har svært høy risiko for hjerte-karsykdom. 

Denne anbefalingen er foreløpig ikke nedfelt i de norske retningslinjene hvor det kun anbefales måling av Lp(a) hos personer som har økt forekomst av hjerte- og karsykdom i familien og hvor det er usikkert om man bør starte opp med medikamentell behandling etter å ha vurdert de andre risikofaktorene.

Hos personer som får hjerte-karsykdom uten at man finner en annen forklaring til dette, som eksempelvis høyt blodtrykk eller kolesterol, røyking eller diabetes, kan påvisning av en høy Lp(a) bidra til å forklare utviklingen av sykdommen.

Personer som behandles med medisiner for høyt LDL-kolesterol hvor verdien ikke reduseres under behandlingen, bør kontrollere Lp(a)-verdien. Siden en del av Lp(a) er LDL-kolesterol, kan en forhøyet Lp(a)-verdi øke verdien av målt LDL-kolesterol i blodet. Siden kolesterolsenkende medisiner ikke har effekt på Lp(a) vil heller ikke LDL-kolesterolet i Lp(a) reduseres.

Lp(a) bør ikke måles mer enn en gang hos voksne hvis den først måles. Hvis Lp(a) måles hos barn og ungdom bør det måles igjen når de er voksne fordi verdien kan forandre seg fram mot voksen alder. 

Hvordan tolkes verdien av Lp(a)?

Lp(a)-verdien kan rapporteres i forskjellige enheter, «nmol/L» eller «mg/L”. Tabellen nedenfor viser omtrentlige omregning og hvordan verdiene tolkes.

Det er viktig å være klar over at referansegrensen ikke er den samme som risikogrensen. Referanseområdet for et prøvesvar er satt til det tallintervallet som 95% av friske personene har. Referanseområdet for Lp(a) er under 250 mg/L.

Forskning viser at risikoen for hjerte- og karsykdom øker gradvis fra Lp(a)-verdier over 500 mg/L. Risikoen øker spesielt fra verdier over 1000 mg/L.

Internasjonale retningslinjer angir verdier over 500 mg/L som høy risiko. Det antas at omkring 20 prosent av befolkningen har høy Lp(a) med verdi over 500 mg/l og og omtrent 5 prosent av befolkningen har betydelig forhøyede verdier. Verdier under 500 mg/L gir vanligvis ikke forhøyet risiko.

Det er kjent at personer med afrikansk opprinnelse gjennomsnittlig har høyere og personer med asiatisk opprinnelse lavere Lp(a)-verdier.

Hva betyr det for deg hvis du får påvist høy verdi av Lp(a)?

Lp(a) er kun en av flere risikofaktorer som kan føre til hjerte- og karsykdom. Andre risikofaktorer er høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, arvelig disposisjon for hjerte-karsykdom, røyking, overvekt og lite mosjon.

Hvor mye Lp(a)-verdien har å si for din risiko for å få hjerte-karsykdom bestemmes i stor grad av om du også har andre risikofaktorer. Det er totalrisikoen som er avgjørende om man skal starte opp med tiltak – og ikke lipidnivåer alene. Det vil si at jo flere av risikofaktorene som foreligger, jo viktigere er det å sette i gang tiltak for å unngå utvikling av hjerte-karsykdom.

På grunn av arveligheten, har familiemedlemmer til en person med forhøyet Lp(a) risiko for en høy verdi. Siden betydningen av Lp(a)-nivået varierer ut ifra eventuelle andre risikofaktorer betyr det at en Lp(a)-verdi som fører til behandlingstiltak hos én person ikke behøver å føre til behandling hos en slektning. 

Hva kan du gjøre hvis du får påvist høy Lp(a)?

Det er ikke mulig å senke Lp(a)-verdien i særlig grad med kosthold- og livsstilstilsendring eller med kolesterolsenkende medisiner. Hvis du har forhøyet Lp(a) er det derfor viktig å redusere alle andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Dette kan innebære:

• hjertevennlig kosthold med med redusert inntak av mettet fett og sukker

• økt fysisk aktivitet (moderat fysisk aktivitet anbefales i minimum 150-300 minutter/uke)

• vektreduksjon ved overvekt

• røykeslutt

• eventuell medikamentell behandling av LDL-kolesterol, diabetes og høyt blodtrykk 

Det er nærmest en lineær sammenheng mellom kolesterolnivå og risiko for hjerte-karsykdom. For å forebygge hjerte-karsykdom er det derfor viktig å forandre lipoproteinmønsteret til det bedre ved å senke LDL og øke HDL. Jo lavere en senker LDL, desto lavere er sykdomsrisikoen. Ved forhøyet Lp(a) er det viktig å senke kolesterolet ekstra lavt.

Dersom det ikke foreligger andre risikofaktorer enn høyt Lp(a) anbefales det å senke nivået av LDL til under 2,5–3 mmol/L. Ved diabetes anbefales et LDL-nivå under 2,5 mmol/L og ved allerede etablert hjerte- og karsykdom er LDL under 1,8 mmol/L anbefalt.

Kostregulering kan bidra til å senke total-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider. Trening kan bidra til å øke HDL-kolesterol og senke triglyserider.

Lovende resultater i studie av Lp(a)-senkende medikament

Medikamenter som kan redusere Lp(a)-verdien er under utvikling, men er foreløpig ikke på markedet. Disse blokkerer Lipoprotein(a)-genet slik at produksjonen av Lp(a) i leveren reduseres. Studier har vist en reduksjon av Lp(a)-nivået på 35–80 prosent, men effekten på reduksjon av hjerte-karhendelser er ikke ferdig kartlagt.

For øyeblikket er lipoproteinaferese den behandlingen som mest effektivt senker Lp(a) og LDL, og som er best dokumentert når det gjelder å redusere risikoen for hjerte-karsykdom. Det er uklart hvor stor del av effekten som skyldes reduksjon av henholdsvis lipoprotein(a) og LDL-kolesterol. Ved  lipoproteinaferese sirkulerer blodet gjennom et filter i en maskin og kolesterolet fester seg til en overflate i filteret. Blodet blir dermed renset for en viss mengde kolesterol og resten av blodet  returneres så til kroppen. Lipidaferese kan reduserer nivået av lipoprotein(a) og LDL-kolesterol med rundt 30 % i gjennomsnitt. Denne behandlingen kan vurderes ved sterkt forhøyet nivå av lipoprotein(a) og tilbakevendende hjerte-karsykdom til tross for god kontroll av LDL-kolesterolet.

Relaterte artikler: Lipoprotein – helt nødvendig for transport av fettstoffer

Triglyserider – hva skjer når nivået blir for høyt?

Kolesterol: Helt nødvendig for kroppen – men kun i moderate mengder