Høyt stoffskifte: Når kroppen går på høygir

Høyt stoffskifte, hypertyreose, er en hormonsykdom som kjennetegnes av symptomer som hjertebank, nervøsitet, vekttap, tretthet og en intoleranse mot varme. Symptomene skyldes økt produksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen som regulerer stoffskiftet. Stoffskifte er et sett med kjemiske reaksjoner som skjer i alle kroppens celler og stoffskifte kan dermed gi symptomer fra alle organer og føre til en rekke helsemessige konsekvenser.

Forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen påvirker blant annet hvordan kroppen omdanner næringsstoffene du får i deg og hvordan avfallsstoffer skilles ut av kroppen. Ubehandlet kan høyt stoffskifte forårsake eller forverre tilstander som hjerte-karsykdommer og benskjørhet.

Det antas at om lag tre prosent av den norske befolkning rammes av høyt stoffskifte og tilstanden er 5-10 ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. Sykdommen starter som oftest i alderen 20 til 40 år, men kan også ramme barn og eldre. 15% av alle tilfellene rammer personer som er over 60 år.

Hvordan reguleres stoffskiftehormonene?

Stoffskifte er et sett med kjemiske reaksjoner som skjer i alle kroppens celler og som er helt essensielle for at celler og organer skal opprettholde sine normale funksjoner. Vi kan si at stoffskiftehormonene er «drivstoff for alle kroppens celler» og ved høye nivåer vil de fleste kroppslige funksjonene gå raskere – «kroppen går på høygir». 

Stoffskifte styres av et komplekst samspill mellom ulike hormoner som produseres i skjoldbruskkjertelen og hormonproduserende kjertler i hjernen, hypothalamus og hypofysen.

Skjoldbruskkjertelen befinner seg på halsen nedenfor strupehodet foran luftrøret. Kjertelen produserer hormonene tyroxin (T4), som er et forhormon, og trijodtyronin (T3) som er det aktive hormonet. Disse føres med blodet til alle kroppens celler og spiller en avgjørende rolle i reguleringen av stoffskiftet. Skjoldbruskkjertelen produserer 20 % av kroppens behov for T3, mens resterende 80 % omdannes fra T4 til T3 i kroppens celler.

Hypothalamus er det hormonproduserende senteret i hjernen som har den overordnede styringen på kroppens hormonproduksjon. Hypothalamus produserer TRH (Thyrotropin-Releasing Hormone) som stimulerer hypofysen til å produsere TSH (Thyroid-Stimulating Hormone). TSH stimulerer skjoldbruskkjertelen til produksjonen av T4 og T3 – vi kan si at «skjoldbruskkjertelen gjør jobben sin på oppdrag fra hypofysen».

Hypofysen registrerer til enhver tid mengden av T4 og T3 i blodet. Hvis nivåene blir for lave vil hypofysen produsere mer TSH for å stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere mer T4 og T3. Omvendt vil TSH-produksjonen reduseres hvis nivåene av T4 og T3 er høye. Vi sier derfor at skjoldbruskkjertelhormonene har en direkte negativ effekt på utskillelsen av TRH og TSH.

Høyt stoffskifte er en hormonsykdom som skyldes for mye produksjon av tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) på grunn av defekt i hypotalamus, hypofysen eller skjoldbruskkjertelen.

Høyt stoffskifte kan gi symptomer fra alle kroppens organer

Fordi stoffskiftet påvirker alle celler i kroppen, kan sykdommen føre til en rekke symptomer og komplikasjoner. Symptomene kan variere avhengig av alder, varighet av sykdommen, alvorlighetsgraden av hormonforstyrrelsen og tilstedeværelse av eventuelle andre sykdommer.

Siden overproduksjon av hormonene i skjoldbruskkjertelen gjør at kroppens celler «går på høygir», vil mange av symptomene på høyt stoffskifte gjenspeile dette. Vanlige symptomer på høyt stoffskifte er:

• Rask puls og hjertebank
• Tretthet og slapphet
• Vekttap tross økt appetitt
• Hyppig og/eller løs avføring
• Svetting og varmeintoleranse
• Rastløshet, indre uro og angst
• Nervøsitet og irritabilitet
• Søvnproblemer
• Tungpusthet
• Dårligere kondisjon
• Menstruasjonsforstyrrelser
• Varm og klam hud
• Skjelving (tremor)
• Muskelsvakhet
• Forstørret skjoldbruskkjertel (struma)

Hvis symptomene oppstår raskt kan det være et tegn på en betennelse i skjoldbruskkjertelen, tyreoiditt, som fører til at skjoldbruskkjertelen tømmer lageret av hormoner fort.

Dersom høyt stoffskifte er forårsaket av subakutt tyreoiditt (De Quervain’s tyreoiditt), som er en betennelse i skjoldbruskkjertelen etter en virusinfeksjon, kan man få influensalignende symptomer, feber og skjoldbruskkjertel kan være forstørret og smertefull.

Hos eldre personer kan de typiske symptomene på høyt stoffskifte være fraværende eller dukke opp sent i sykdomsforløpet. Tretthet og nedstemthet er ofte de mest fremtredende tegnene hos eldre. Mange eldre bruker dessuten medisinen betablokkere for hjerte-karsykdommer. Betablokkere kan dempe mange av symptomene på høyt stoffskifte og bidra til å forsinke en diagnose.

Graves sykdom kan gi symptomer som er spesifikke for tilstanden

Omtrent 20% av personer med høyt stoffskifte som skyldes Graves sykdom opplever symptomer fra øyne, som:

• Smerter og press bak øynene
• Smerte ved øyebevegelser, innskrenket øyebevegelighet
• Lysskyhet
• Sviende røde øyne
• Tåreflod
• Hevelse rundt øynene og på øyelokk
• Dobbeltsyn eller synstap
• Utstående øyne (eksoftalmus) med stirrende blikk hos opptil 5% av personene

Pretibialt mykødem er en sjelden hudsykdom som kan oppstå ved Graves sykdom. Tilstanden kjennetegnes ved hevelse og fortykkelse av huden, vanligvis på forsiden av leggene (pretibialt) og noen ganger også på føttene og tærne. Huden kan bli rød og smertefull.

Hva er subklinisk hypertyreose?

Subklinisk hypertyreose er en tilstand hvor skjoldbruskkjertelen produserer økt mengde hormoner, men nivåene er fortsatt innenfor referanseområdet. Hypothalamus og hypofysen reagerer på denne mindre økningen av T4 og T3 med å redusere produksjonen av TSH. Nivået av TSH blir lavt, mens T4 og T3 kan ligge i øvre normalområde.

Subklinisk betyr at tilstanden per definisjon er uten symptomer, men mange kan likevel oppleve diffuse symptomer og tegn på høyt stoffskifte. Årsakene til subklinisk hypertyreose er de samme som årsakene til manifest hypertyreose.

Ved subklinisk hypertyreose kan hormonnivåene normalisere seg spontant, være stabile over tid eller utvikle seg til manifest hypertyreose. Hos yngre personer eller hvis TSH-nivået er under målbart område (< 0,1 mU/L) er det økt risiko for at tilstanden senere vil utvikle seg til hypertyreose.

Under 1% av befolkningen rammes av subklinisk hypertyreose og kun en liten andel av disse utvikler manifest hypertyreose. Personer med subklinisk hypertyreose bør kontrolleres jevnlig for å følge utviklingen. Det er økt risiko for komplikasjoner som hjerteflimmer, angina, hjerteinfarkt og benskjørhet, spesielt dersom TSH-nivået er under 0,1 mIE/L.

Tyreotoksisk krise – en sjelden, men livstruende tilstand

Tyreotoksisk krise er en livstruende tilstand som kan oppstå hos personer med udiagnostisert eller for dårlig behandlet hypertyreose. Tilstanden utløses oftest av infeksjoner eller kirurgiske inngrep, men kan oppstå ved annen akutt sykdom, etter fødsel, ved bruk av jodholdige kontrastmidler, radioaktivt jod og enkelte medikamenter. Tilstanden karakteriseres ved en plutselig og alvorlig forverring av symptomene på høyt stoffskifte, som:

• Høy feber (vanligvis over 38,5 °C)
• Rask hjerterytme med puls over 100, eventuelt hjerteflimmer og/eller hjertesvikt
• Kvalme, oppkast og diare
• Mentale forandringer og bevissthetsforstyrrelse
• Ekstrem svette og dehydrering
• Ev. struma, håndtremor, fuktig og varm hud

Tyreotoksisk krise må behandles umiddelbart for å forhindre livstruende komplikasjoner. Behandlingen fokuserer på å kontrollere symptomene og redusere produksjonen av skjoldbruskkjertelhormonene. Tilstanden forekommer oftest ved Graves‘ sykdom, men kan forekomme ved andre tyreoiditter.

Graves sykdom er den vanligste årsaken til høyt stoffskifte

Graves sykdom (autoimmun hypertyreose) forårsaker 70-80% av tilfellene med høyt stoffskifte. Sykdommen er betraktelig hyppigere hos kvinner – 9 av 10 som rammes er kvinner – og tilstanden har en tendens til å opptre blant familiemedlemmer.

Graves sykdom er en autoimmun sykdom hvor kroppens eget immunsystem danner antistoffene TRAS (tyreoidea reseptor antistoff) som binder seg til skjoldbruskkjertelen på en lignende måte som TSH. Dermed stimuleres skjoldbruskkjertelen til å produsere stoffskiftehormonene T4 og T3 og fører til høyt stoffskifte. Man vet ikke hva som er årsaken til dannelsen av antistoffene.

Hos personer med Graves er skjoldbruskkjertelen som regel diffust forstørret og opptil 5% får utstående øyne (eksoftalmus) med stirrende blikk.

Graves sykdom opptrer ofte sammen med eller øker sannsynligheten for å utvikle andre autoimmune tilstander som eksempelvis cøliaki, leddgikt og diabetes.

Betennelse i skjoldbruskkjertelen kan føre til høyt stoffskifte

En annen vanlig årsak til høyt stoffskifte er forbigående eller varig betennelse i skjoldbruskjertelen (tyreoiditt). Det finnes flere ulike former for tyreoiditt, men felles for alle er at betennelsen påvirker kjertelens evne til å produsere hormoner.

Hashimoto`s tyreoiditt er en kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen hvor kroppens immunsystem produserer antistoffer (anti-TPO) som angriper enzymet tyreoperoksidase, som er helt essensielt for hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen. Tilstanden starter ofte med en periode med høyt stoffskifte før den etterhvert går over i permanent lavt stoffskifte.

Postpartum tyreoiditt er en form for autoimmun tyreoiditt som kan utvikle seg i løpet av det første året etter fødsel. Kvinnene kan oppleve en periode med høyt stoffskifte, etterfulgt av lavt stoffskifte, før skjoldbruskkjertelen til slutt går tilbake til normal funksjon. Noen vil kunne utvikle varig lavt stoffskifte. Silent tyreoiditt er en form for tyreoiditt som er lik postpartum tyreoiditt, men den oppstår ikke i forbindelse med graviditet.

Subakutt tyreoiditt (De Quervain’s tyreoiditt) er ikke en autoimmun tyreoiditt, men en smertefull betennelse i skjoldbruskkjertelen som oppstår etter en virusinfeksjon, oftest etter luftveisinfeksjon. Tilstanden kan starte med en fase med høyt stoffskifte, etterfulgt av lavt stoffskifte før skjoldbruskkjertelen til slutt går tilbake til normal funksjon, oftest i løpet av ett år.

Knuter i skjoldbruskkjertelen kan påvirke hormonprodukjsonen

Høyt stoffskifte kan skyldes at skjoldbruskkjertelen går over til egenproduksjon av tyroksin i hormonaktive knuter (adenom) i kjertelen, uavhengig av kroppens normale reguleringssystemer. Det betyr at den hormonaktive knuten ikke responderer på kroppens vanlige feedbackmekanismer som regulerer hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen. Tilstandene monoklonale og multifokal adenomer skiller seg fra hverandre i antall knuter og deres virkemåte på kjertelens funksjon.

Monoklonalt toksisk adenom beskriver en tilstand hvor én enkeltstående knute i skjoldbruskkjertelen produserer hormonene T4 og T3. Disse verdiene kan være innenfor normalområdet eller forhøyede i blodet, mens nivået av TSH blir lavt. Resten av skjoldbruskkjertelen kan være inaktiv eller mindre aktiv på grunn av lav TSH. Monoklonalt toksisk adenom er årsaken til 2-3% av tilfellene med høyt stoffskiftee, og er vanligst hos eldre og i områder av verden med jodmangel.

Multifokale toksiske adenomer (toksisk knutestruma) beskriver en tilstand hvor det er flere hormonproduserende knuter i skjoldbruskkjertelen. Disse utgjør ca. 15-20% av tilfellene og er vanligst hos personer over 40 år med langvarig struma.

Andre årsaker til høyt stoffskifte

Overdrevet inntak av jodholdige medikamenter eller helseprodukter samt enkelte medikamenter kan føre til høyt stoffskifte. Skjoldbruskkjertelkreft eller hormonproduserende svulster i andre organer, inkludert godartede TSH-produserende svulster i hypofysen, kan forårsake høyt stoffskifte.

Tyreoideahormonresistens er en sjelden genetisk tilstand hvor hypofysen er ufølsom for stoffskiftehormonene FT4 og FT3. Dette betyr at selv om det er tilstrekkelige eller til og med høye nivåer av skjoldbruskkjertelhormoner i blodet, er TSH ofte forhøyet eller normalt.

Høyt stoffskifte bekreftes ved hjelp av en blodprøve

Ved mistanke om høyt stoffskifte anbefales det å måle mengden stoffskiftehormoner i blodet. Høyt nivå av fritt T4 og lavt nivå av TSH bekrefter diagnosen hypertyreose.

Nivået av T3 er oftest normal selv ved uttalt hypertyreose. FT3 måles derfor vanligvis kun hos personer med symptomer på høyt stoffskifte og hvor TSH er lav, mens FT4 er normal. Denne tilstanden betegnes T3-toksikose.

Diagnosen subklinisk hypertyreose stilles ved lavt TSH-nivå, mens T4 og T3 ligge innenfor normalområde. Siden slike verdier kan komme av tilfeldige svingninger i analyseresultatene anbefales kontroll av blodprøvene etter noen måneder.

Måling av antistoffer er viktig for å vurdere årsaken til sykdommen

Målingen av antistoffene TRAS, TSI og anti-TPO er avgjørende for å vurdere om og hvilke autoimmune tilstander som er årsaken til stoffskiftesykdommen. Det er viktig å være klar over at antistoffer kan forekomme hos en liten andel av den friske befolkningen uten at de nødvendigvis utvikler sykdom.

TRAS (TSH-reseptor antistoffer) er en samlebetegnelse for antistoffer som binder seg på TSH-reseptoren på skjoldbruskkjertelcellene. Antistoffene føre vanligvis til høyt stoffskifte ved å etterligne virkningen av TSH, men kan også føre lavt stoffskifte ved å blokkere TSH fra å binde seg til sin reseptor. TRAS finnes hos mer enn 90% av alle med Graves’ sykdom, men kan være tilstede ved andre autoimmune skjoldkjerteltilstander.

TSI (Tyroideastimulerende Immunglobulin) en spesifikk type TRAS som binder seg til TSH-reseptoren og etterligner effekten av TSH – noe som fører til økt produksjon av skjoldbruskkjertelhormon og høyt stoffskifte. TSI er mest spesifikt assosiert med Graves’ sykdom.

Mens TRAS inkluderer et bredt spekter av antistoffer mot TSH-reseptorer (både stimulerende og blokkerende), refererer TSI spesifikt til de antistoffene som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere mer hormoner.

Anti-TPO (anti-thyroksinperoksidase antistoffer) kommer fra ødelagte celler i skjoldbruskkjertelen og høye nivåer tyder på at sykdommen skyldes autoimmun tyreoiditt – en forbigående eller varig betennelse i skjoldbruskkjertelen. Anti-TPO forekommer imidlertid hos 40% av personene med Graves’ sykdom. Vedvarende høye nivåer av anti-TPO ved Graves’ sykdom øker risikoen for å senere utvikle en autoimmun tyreoiditt som fører til lavt stoffskifte. Denne utvikling observeres hos minst 15 % av personer med Graves’ sykdom.

Anti-TG (anti-thyroglobulin antistoffer) er antistoffer som angriper thyroglobulin, som utgjør lagringsformen av thyroideahormoner i skjoldbruskkjertelen. Anti-TG kan forekommer ved Hashimotos tyreoiditt, Graves’ sykdom og kreft i skjoldbruskkjertelen. I norske retningslinjer anbefales det ikke å måle anti-TG ved utredning av skjoldbruskkjertelsykdom, men måles primært ved kontroll av kreft i skjoldbruskkjertelen.

Videre utredning anbefales ved knuter eller forstørret skjoldbruskkjertel

Ved forstørret skjoldbruskkjertel eller følbare knuter anbefales ultralydundersøkelse av skjoldbruskkjertelen. Ved påviste knuter vil videre utredning avhenge av knutenes størrelse, utseende, antall knuter og om det er mistanke om kreft. En vevsprøve fra knuten, som hentes ut med en nål og deretter mikroskoperes (finnål aspirasjonsbiopsi), kan være nødvendig for å se etter tegn på kreft eller andre celleforandringer.

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen er vanligvis ikke nødvendig ved typisk Graves’ sykdom eller ved diffust forstørret skjoldbruskkjertel. Scintigrafi benyttes først og fremst:

• ved høyt stoffskifte og negativ TRAS
• ved mistanke om subakutt tyreoiditt
• ved mistanke om hormonproduserende knute(r) i skjoldbruskkjertelen (toksisk adenom)
• dersom man vurderer behandling med radioaktivt jod

Ved scintigrafi sprøytes en liten mengde radioaktivt jod inn i blodet for å måle hvor godt skjoldbruskkjertelen tar opp jodet. Ved en normal skjoldkjertelfunksjon ser man en jevn fordeling av radioaktivt jod i kjertelen. Dersom det er områder av skjoldbruskkjertelen som tar opp mer eller mindre av det radioaktive stoffet enn normalt, kan dette tyde på forskjellige tilstander.

Hvordan behandles høyt stoffskifte?

Noen personer med høyt stoffskifte kan bli friske av seg selv, men for de fleste vil sykdommen utvikle seg videre uten behandling. Høyt stoffskifte behandles med en av tre ulike metoder som er relativt likeverdige når det gjelder effekt: medikamenter, radiojodbehandling eller kirurgi. Behandlingstype avhenger av årsaken, alvorlighetsgraden av symptomene, personens alderen og generelle helsetilstanden.

Medikamenter (tyreostatika) er ofte førstevalget, spesielt hos unge voksne, ved Graves sykdom, gravide og ved mild til moderat sykdom. Medisinene virker ved å hindre skjoldbruskkjertelen i å produsere for mye hormoner og/eller blokkerer omdanningen av T4 til T3 i kroppens celler. Det er ofte nødvendig med tilskudd av tyroksin for å unngå lavt stoffskifte.

90% av personer med Graves vil oppnå behandlingsmålet i løpet av noen uker. Når nivået av TRAS er normalt kan behandlingen avsluttes, men omtrent halvparten får tilbakefall. Optimal varighet av behandlingen synes å være 12-18 måneder.

Betablokkerer er medikamenter som lindrer symptomer som høy puls, hjertebank, skjelvinger, varmeintoleranse og uro, men har ingen effekt på hormonnivåene. De benyttes ofte i påvente av at annen behandling begynner å virke.

Radiojodbehandling benyttes vanligvis ved tilbakefall av Graves, ved toksisk adenom og knutestruma. Jodet tas opp av skjoldbruskkjertelen og fører til at deler av kjertelvevet ødelegges – noe som reduserer hormonproduksjonen. Full effekt oppnås oftest innen 3-6 måneder. 80-90% trenger kun én behandling, mens noen behøver en eller flere ekstradoser.

Kirurgisk fjerning av hele eller deler av skjoldbruskkjertelen (tyreoidektomi) kan være nødvendig hvis man ikke kan benytte medikamenter, ikke ønsker radiojodbehandling, ved aktiv Graves sykdom med øyesymptomer (endokrin oftalmopati) eller ved stort struma som forårsaker puste- eller svelgvansker.

Nesten alle som behandles med radioaktivt jod eller kirurgi vil utvikle varig lavt stoffskifte og vil få behov for tilskudd med tyroksin. Ved Graves sykdom anbefales oppstart med tyroksin allerede før eller ved operasjonen.

De fleste blir friske etter behandling, men oppfølging er viktig

Hvis høyt stoffskifte ikke behandles, kan tilstanden utløse eller forverre hjerte-karsykdommer som angina pectoris, hjerteflimmer, hjerteinfarkt, og bidra til utviklingen av benskjørhet.

Med riktig behandling og rask normalisering av stoffskiftet vil de fleste bli helt friske, men det er ikke uvanlig med tilbakefall – særlig ved medikamentell behandling. Uavhengig av behandlingsform vil mange utvikle lavt stoffskifte som må behandles med tyroksintabletter livet ut. Behandlingsmålet er å holde FT4 i øvre del av normalområdet og TSH rundt 1.0 IE/L (hos eldre 1-2 IU/L).

Behandling av subklinisk hypertyreose er omdiskutert. Hvis man ikke har forstørret skjoldbruskkjertel eller symptomer på høyt stoffskifte, anbefaler mange at det ikke skal behandles. Behandling bør imidlertid vurderes ved lav TSH under 0,1 mU/L eller ved symptomer og risikofaktorer for hjerte-karsykdom eller benskjørhet.

Personer med subklinisk hypertyreose eller påviste antistoffer, selv uten symptomer, bør kontrolleres regelmessig for å tidlig oppdage eventuelle stoffskiftesykdommer.

Relaterte artikler: Lavt stoffskifte – symptomer, årsak og behandling