Ved cøliaki oppfatter kroppens immunforsvar gluten som fremmed og lager antistoffer mot gluten. Antistoffene angriper og ødelegger tynntarmslimhinnen. Tynntarmens funksjon er blant annet å ta opp næringsstoffer, vitaminer, mineraler, væske, sukker og salter fra maten vi spiser. Ved cøliaki vil opptaket av viktige næringsstoffer kunne bli redusert. Etterhvert vil det utvikle seg symptomer på underernæring og mangeltilstander.
Symptomer kan være løse og hyppige avføringer, rikelig gråhvit og illeluktende avføring, magesmerter, luftplager, vekttap, slapphet, forstoppelse, redusert vekst og forsinket pubertet. Ca 20% har ikke tydelige mage-tarm symptomer («stille» cøliaki).
Siden de samme symptomene kan være til stede i en rekke andre tilstander, inkludert matallergier, kan det ta lang tid før diagnose cøliaki blir stilt, noen ganger i årevis.
Ved mistanke om cøliaki tas en blodprøve som måler antistoffer mot enzymet transglutaminase i tynntarmen (IgA-tTGA). Nesten alle med klart forhøyet nivå av IgA anti-TG2 har cøliaki (men man kan imidlertid ha cøliaki selv om blodprøven ikke viser høye nivåer)
For å stille diagnosen hos barn er måling av antistoffer tilstrekkelig når prøven er over 10 ganger øvre normalområde.
For å stille diagnosen hos barn hvor blodprøven er usikker og hos voksne, er det nødvendig å ta gastroskopi hvor man tar vevsprøve fra tynntarmen.
IgA-tTG er mindre pålitelig hos barn under 2 år som normalt sett har lave verdier. En annen blodprøver, anti deamidert gliadin (anti-DGP) kan være aktuell tilleggsprøve.
Informasjon om gentest (inngår ikke i vår analysepakke): Over 99% av personer med cøliaki av vevstypene HLA-DQ2 eller -DQ8 – så negativ gentest gjør at man nesten 100% sikkert kan utelukke cøliaki. Motsatt fall vil ikke en positiv gentest kunne bekrefte cøliakidiagnosen fordi de aller fleste i befolkningen med positiv test ikke har cøliaki (HLA-DQ2 er til stede hos ca. 1/3 av den norske befolkning).
Måling som inngår i analysen: Anti-tTG IgA og anti-deamidert gliadin IgG
Ønsker du mer informasjon om cøliaki så se gjerne video på Drop-in Legenes Facebookside.
Cøliaki er en kronisk sykdom i tynntarmen som skyldes en unormal reaksjon på proteinet gluten.Gluten finnes i kornsorter som f.eks. hvete, bygg og rug🍞🥖🥐Ved cøliaki oppfatter kroppen gluten som fremmed og immunforsvaret lager antistoffer mot gluten🙁 Antistoffene angriper dessverre tynntarmslimhinnen, og det oppstår en betennelse som ødelegger de såkalte tarmtottene. Tarmtottenes funksjon er å ta opp næringsstoffer fra maten, så ved cøliaki vil opptaket av enkelte næringsstoffer kunne bli redusert.Årsaken er bare delvis klarlagt, men arv har betydning. Ca 10% har nære slektninger som har cøliaki. Kanskje spiller infeksjoner med ukjente bakterier eller virus en viktig rolle for å utløse sykdommenSymptomene kan starte i barneårene, men sykdommen oppdages ofte i voksen alder👧👨🦰👨🦳Symptomer:✅ løse og hyppige avføringer✅ rikelig, gråhvit og illeluktende avføring✅ magesmerter✅ luftplager (oppblåsthet, flatulens)✅ nedsatt matlyst✅ vekttap✅ slapphet✅ forstoppelse kan være eneste symptom✅ redusert vekst hos barn✅ nedsatt matlyst✅ brekninger✅ irritabilitet✅ forsinket pubertetVed for lavt opptak av næring i tarmen kan det oppstå mangel på flere vitaminer og andre viktige næringsstoffer.Tilstanden kan også være helt uten tydelige mage-tarm symptomer ("stille" cøliaki) og forekommer i minst 20% av tilfellene.Diagnose:👨⚕️💉🔬Hos barn er antistoff-målinger i blod tilstrekkelig for å kunne stille diagnosen når prøven er > 10 ganger øvre normalområde.Ved gastroskopi kan man ta vevsprøve fra tynntarmen, og i mikroskop kan man se at tarmtottene i slimhinnen er avflatet. Dette er nødvendig for å stille diagnosen cøliaki hos voksne, og hos barn hvor blodprøver er usikre.Over 99% av personer med cøliaki av vevstypene HLA-DQ2 eller -DQ8 – så negativ gentest gjør at man nesten 100% sikkert kan utelukke cøliaki.Glutenfri kost fjerner nesten alltid plagene, og dette kan oppnås i løpet av uker😃 Bedringen skjer raskere hos barn enn voksne.Se dagens video om cøliaki🎬- og les gjerne mer på nettsiden til Norsk cøliakiforening.
Publisert av Drop-in legene Tirsdag 5. februar 2019