Allergiutredning

Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet overfor ulike stoffer. Stoffer som kan fremkalle allergi, kalles for allergener. Allergi kan være en reaksjon på stoffer man puster inn eller spiser.

Normalt produserer immunsystemet vårt antistoffer for å beskytte oss mot mikroorganismer som bakterier og virus. Disse antistoffene dreper eller nøytraliserer bakterier og virus. Hos allergiske personer overreagerer immunsystemet med å lage IgE-antistoffer mot harmløse stoffer som i utgangspunktet er lite skadelig. Immunsystemet feiltolker altså allergenet som skadelig.

Symptomene avhenger både av type allergen og hvor i kroppen reaksjonen mellom antistoff og allergen foregår. Ved matallergi oppstår symptomene i tarmen, ved opptak av allergener over i blodbanen kan det oppstå utslett og ved pollenallergi oppstår reaksjon i nesen og/eller i øynene. Man kan også få reaksjoner fra andre områder på kroppen som skyldes at allergenet er tatt opp i blodet og gir seg utslag andre steder, som hodepine, utslett og tretthet.

Symptomer på luftveisallergi kan være nesetetthet, nysing, kløende rennende røde øyne, kløe og irritasjon i munn og luftveisplager.

Blodprøver kan måle om totalmengden av IgE-antistoffene i blodet er for høyt – noe som gir mistanke om allergi.

Hvis totalmengden av IgE-antistoffer er forhøyet tester laboratoriet videre på spesifikke stoffer (allergener) som kan være årsaken til allergien. Laboratoriene utfører screeningtester for de vanlige luftveisallergenkildene. Det skilles mellom sesongavhengig allergi som skyldes bjørk, timotei, burot og muggsopp, og helårsallergi som skyldes husstøvmidd eller dyrehår (katt, hund, hest, kanin).

Ved undersøkelse på sesongallergier bør prøven tas den perioden man har mest plager, eventuelt like etter en slik periode (2 uker – 2 måneder). Sjansen for positivt svar er da størst.

Det er viktig å være klar over at dersom det påvises IgE-antistoffer mot et allergen betyr dette kun at kroppen produserer IgE-antistoffer som binder seg til allergenet og at det foreligger en sensibilisering med allergenet. Det betyr ikke nødvendigvis at dette fører til allergiske symptomer. Nivået av IgE gir informasjon om sannsynligheten for allergi. Jo høyere verdien er, desto høyere sannsynlighet er det for at du har klinisk relevant allergi.

En negativ IgE-test kan tyde på at du ikke har en allergi mot et spesifikt allergen, men det er ikke tilstrekkelig for å utelukke alle former for allergi eller intoleranser mot dette stoffet. Hvis du fortsatt opplever symptomer som du mistenker kan være relatert til en allergi, er det viktig å oppsøke lege.

På nettsiden til Norges Astma- og allergiforbund finner du mye informasjon om allergi.

Målinger som inngår i analysen: Total IgE, bjørk, timotei, burot, muggsopp, husstøvmidd, katt, hund, hest, kanin.