Kolesterol, glukose og HbA1c

Kolesterol måles i en blodprøve som både totalkolesterol, HDL-kolesterol («det gode kolesterolet») og LDL-kolesterol («det dårlige kolesterolet»).
 Lavt nivå av HDL og høyt nivå av LDL er spesielt ugunstig for hjertet. I tillegg til kolesterol måler man også fettstoffer (triglycerider).

Noen sykdommer og medisiner kan bidra til utvikling av høye verdier, som f.eks. diabetes, lavt stoffskifte, nyre- og leversykdom, høyt alkoholforbruk, enkelte vanndrivende medisiner, kortisonpreparater og østrogener. Det finnes også arvelige tilstander som gir høye verdier allerede fra fødsel.

En noe forhøyet kolesterolverdi er i seg selv ingen grunn til å starte behandling, men det er totalrisikoen for hjerte-kar-sykdom som er avgjørende. Det vil si at jo flere av faktorene høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, arvelig disposisjon, røyking, overvekt og lite mosjon som foreligger, jo viktigere er det å behandle for å unngå utvikling av hjertekarsykdom.

Helsedirektoratet har laget en risikokalkulator som beregner 10-års-risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Risikokalkulatoren kan du se på nettsiden http://hjerterisiko.helsedirektoratet.no/

Glukose er kroppens viktigste energikilde, og alle fordøyelige karbohydrater blir omdannet til glukose i kroppen. Konsentrasjonen av glukose i blodet blir i hovedsak regulert av bukspyttkjertelhormonene insulin og glukagon.

Insulin bidrar til at glukose fraktes inn i kroppens celler og insulin styrer leveren til å lagre overflødig glukose som glykogen i leveren – og dermed går glukosenivået i blodet ned.

Hvis blodsukkernivået blir for lavt, skiller bukspyttkjertelen ut hormonet glukagon som får leveren til å omdanne glykogen tilbake til glukose – og dermed øke nivået av glukose i blodet.

Ved sykdommen diabetes (sukkersyke) er denne balansen mellom glukose og bukspyttkjertelens hormoner forstyrret, noe som resulterer i høyt blodsukker. Blodprøvene glukose (blodsukker) og HbA1c tas oftest ved mistanke om diabetes.

Diabetes skyldes mangel på insulin og/eller nedsatt virkning av insulin.

Ved diabetes type 1 ødelegger kroppens eget immunforsvar de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen og etterhvert mister bukspyttkjertelen evnen til å produsere insulin.

Ved diabetes type 2 produserer kroppen for lite insulin og/eller insulinet som blir laget virker dårligere (insulinresistens).

Typiske symptomer på diabetes er tørste, økt vannlating, vekttap og tretthet. Ved type 2 er det vage og diffuse symptomer i starten.

HbA1c (langtidssukker) viser hvilket nivå blodsukkeret i gjennomsnitt har ligget på de siste 6-12 ukene

Målinger som inngår i analysen:
Totalkolesterol, HDL, LDL, TG, glucose, HbA1c